Verneområder

Den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og delt opp. Naturreservater, nasjonalparker og andre verneområder bidrar til å sikre naturverdier og bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Verneområder kan også opprettes for å ta vare på landskapets egenart og kulturminner.

Forvaltning av verneområdene

Ansvaret for å forvalte verneområdene er delt mellom sentrale og lokale myndigheter. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet i de fleste naturreservatene. Fra 2010 har kommuner med areal i nasjonalparker og større landskapsvernområder fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret. Det er opprettet flere interkommunale verneområdestyrer. En statlig ansatt verneområdeforvalter er sekretær for styrene.

Forvaltningsmyndighetene skal først og fremst håndheve vernereglene og utarbeide forvaltnings- og skjøtselsplaner. De har også ansvar for informasjon og merking i verneområdene. Dette gjøres i samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO).

Du kan ferdes i verneområdene

Allemannsretten gir deg mulighet til å ferdes fritt i verneområdene. All ferdsel må skje hensynsfullt, slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret. I enkelte områder kan det være ferdselsforbud deler av året, som i hekke- og yngletida. Av hensyn til dyrelivet er det forbud mot å jakte i fuglefredningsområder og en del naturreservat, men i mange verneområder kan du jakte og fiske så sant du har gyldig jakt- og fiskekort. Du kan fritt plukke bær og sopp.

Det er et mål at motorisert ferdsel i verneområdene skal begrenses, både av hensyn til dyre- og plantelivet, faren for sporskader og for at man skal kunne oppleve naturen uten forstyrrende bråk.