Nav kan ikkje krevje refusjon for sosialstønad som er utbetalt ‘i ein naudssituasjon’

Fylkesmannen har omgjort einskiltvedtak der Nav-kontoret har kravd refusjon i etterbetalt trygdeyting for sosialstønad som Nav har betalt ut til personar som sto i ‘ein naudssituasjon’ då dei var utan pengar.

Sosialtenestelova opnar for at Nav kan krevje sosialstønad refundert dersom sosialhjelpsmottakaren får etterbetalt ei trygdeyting for same tidsrom som sosialstønaden vart utbetalt for. Grunngjeving for denne regelen er at ein stønadsmottakar ikkje skal få dobbel offentleg yting til same føremål og same i periode. Det er likevel unntak for Nav sin rett til å krevje refusjon dersom sosialstønaden er utbetalt ‘i naudssituasjonar’.

Grensa mellom sosialstønad til livsopphald og sosialstønad gitt som hjelp i naudssituasjonar er vag. Til vanleg vil dei fleste sosialhjelpsmottakarar vere i eit stadium av naud – det er difor dei søkjer Nav om sosialstønad. Vi har sett at det kan vere ganske tilfeldig om den stønaden som Nav gir når søkjaren ventar på å få etterbetalt ei folketrygdyting blir kalla ‘sosialstønad til livsopphald’, eller om Nav kallar sosialstønaden for ‘naudhjelp’ (hjelp gitt i ein naudssituasjon).

Fleire Nav-kontor har stilt seg undrande til at dei ikkje kan krevje refusjon for sosialstønad gitt som hjelp i naudssituasjonar, og Fylkesmannen deler denne undringa. På denne bakgrunn spurte Fylkesmannen Arbeids- og velferdsdirektoratet grunngjevinga for at Nav ikkje kan krevje refusjon for sosialstønad gitt som hjelp i naudssituasjonar.

Arbeids- og velferdsdirektoratet svarar at situasjonen det er tenkt på med ‘hjelp i ein naudssituasjon’ er at brukaren i utgangspunktet har pengar til livsopphald, anten det er arbeidsinntekt, sosialstønad eller stønad etter andre lover. Så oppstår ‘ein naudssituasjon’ slik at brukaren likevel er utan pengar. Dette kan skuldast at brukaren har brukt opp pengane, har mista pengane, eller nokon har stole pengane. Dersom brukaren på grunn av eit slikt forhold er utan det heilt nødvendigaste, og ikkje har andre mogleikar til å dekkje nødvendige utgifter fram til neste utbetaling av lønn, sosialstønad eller anna stønad, så har brukaren rett til sosialstønad, og denne sosialstønaden kan ikkje Nav få refundert dersom brukaren får etterbetalt ei folketrygdyting for same periode.

Fylkesmannen si avgjerd i klagesaker

Etter at Arbeids- og velferdsdirektoratet sitt svar låg føre ved utgangen av februar 2015 har Fylkesmannen fått til behandling enda ei klage på refusjonsvedtak. Vi omgjorde Nav-kontoret sitt vedtak om å krevje, fordi sosialstønaden var betalt ut i ‘ein naudssituasjon’. Dersom sosialstønadsutbetalinga vert gjort på kriterier som samsvarer med situasjonen som Arbeids- og velferdsdirektoratet gjer greie for i sitt svar, kan ikkje Nav-kontoret få refundert sosialstønaden dersom brukaren får etterbetalt ei trygdeyting for same periode. Brukaren får altså utbetalt etterbetalinga utan at denne er redusert på grunn av at vedkomande fekk sosialstønad.

Under gjev vi att Fylkesmannen sitt spørsmål til Arbeids- og velferdsdirektoratet og direktoratet sitt svar.

I desember 2014 stilte Fylkesmannen dette spørsmålet til Arbeids- og velferdsdirektoratet:

Fylkesmannen i Hordaland har fått flere henvendelser fra Nav-kontorer om refusjon av sosialstønad gitt som hjelp i en nødssituasjon. Vi svarer at det som står i rundskrivet 35 står fast, og at Nav ikke kan kreve sosialstønad gitt som hjelp i en nødssituasjon refundert i etterbetalt folketrygdytelse. Vi kan derimot ikke gi noen forklaring til Nav-kontorene på hvorfor det er slik. Vi ønsker derfor at Arbeids- og velferdsdirektoratet informerer oss nærmere om begrunnelsen for det som står i rundskrivets avsnitt 4.26.2.1 «Når kan det fattes vedtak om refusjon?»: «Det kan ikke kreves refusjon for økonomisk stønad gitt som hjelp i nødssituasjoner.»

Selve sosialtjenesteloven omtaler ikke begrepet «Hjelp i en nødssituasjon», men i rundskrivets avsnitt 4.18.1.6 er det redegjort for hva som menes. Blant annet står det at slik stønad kan gis til «mat, nødvendige artikler til personlig bruk, nødvendige reiseutgifter og til regninger som må betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller lignende.» Dette er formål som omfattes av livsoppholdsbegrepet. Videre står det at «Hjelp i en nødssituasjon skal dekke de nødvendigste utgifter i en kort periode, for eksempel i påvente av forestående utbetaling etter denne bestemmelsen eller andre lover eller ordninger.» Dersom den forestående utbetalingen er en etterbetaling av folketrygdytelse for samme periode som sosialhjelpen gis for, så er alle øvrige kriterier for å kunne fatte refusjonsvedtak til stede. Likevel kan ikke Nav-kontoret fatte refusjonsvedtak når hjelpen ble gitt «i en nødssituasjon».

Grensen mellom sosialstønad til livsopphold og stønad gitt som hjelp i nødssituasjoner er vag. Til vanlig vil de fleste sosialhjelpsmottakere befinne seg i et stadium av nød. Det kan være ganske tilfeldig om den stønaden Nav gir i påvente av en folketrygdytelse blir betegnet som sosialstønad til livsopphold og stønad gitt som hjelp i en nødssituasjon.

Som sagt har flere Nav-kontor stilt seg undrende til at det ikke kan kreves refusjon for økonomisk stønad gitt som hjelp i nødssituasjoner, og Fylkesmannen deler denne undringen. Vi håper derfor at direktoratets svar på denne forespørselen vil bringe klarhet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet svarte i ein e-post til landets fylkesmenn 27. februar 2015: 


Det kan ikke kreves refusjon for ‘hjelp i en nødssituasjon’
Vi har mottatt spørsmål om hvorfor det ikke kan kreves refusjon etter STL § 26 for økonomisk stønad gitt i en nødssituasjon etter STL § 18.

Det følger av rundskriv til STL punkt 4.18.1.6 ‘Hjelp i en nødssituasjon’ at en bruker som befinner seg i en nødssituasjon kan få økonomisk stønad begrenset til utgifter til det helt nødvendigste. «Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det.» Hjelpen skal dekke de nødvendigste utgiftene i en kort periode, for eksempel i påvente av forestående utbetaling etter denne bestemmelsen eller andre lover eller ordninger.

I punkt 4.26.2.1 ‘Når kan det fattes vedtak om refusjon?’ står det under ‘Samme formål’ at det ikke kan kreves refusjon for økonomisk stønad gitt som hjelp i nødssituasjoner.

Situasjonen det er tenkt på for når det kan gis ‘hjelp i en nødssituasjon’ er at brukeren som utgangspunkt har midler til livsopphold, enten ved at vedkommende mottar økonomisk stønad etter STL § 18, har arbeidsinntekt eller mottar stønader/ytelser til livsopphold etter andre lover, som for eksempel arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Så oppstår det ‘en nødssituasjon’ som gjør at brukeren allikevel er uten midler. Dette kan for eksempel skyldes at pengene er brukt opp, frastjålet eller mistet. Hvis brukeren er uten det helt nødvendigste og ikke har andre muligheter til å dekke nødvendige utgifter frem til neste utbetaling av livsopphold, lønn eller ytelse, har brukeren rett til hjelp.

Refusjonsbestemmelsen i STL § 26 regulerer kommunens adgang til å kreve refusjon i etterbetaling av ytelser fra folketrygden m.m. til dekning av utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Det kan kreves refusjon for økonomisk stønad til livsopphold gitt i samme periode som etterbetalingen av livsoppholdsytelsen fra folketrygden dekker. Dette er for å hindre at en bruker får dobbel offentlig ytelse for samme formål og samme periode. ‘Hjelp i en nødssituasjon’ slik dette er definert over, kommer i tillegg til en løpende stønad/ytelse for å avhjelpe en akutt nødssituasjon og har derfor ikke samme formål som en løpende stønad/ytelse.

Det kan virke som uklarheter rundt dette skyldes at ‘hjelp i en nødssituasjon’ brukes om andre situasjoner enn beskrevet over. For eksempel er ikke redusert stønad som en konsekvens av at et vilkår etter STL § 20 brytes ‘hjelp i en nødssituasjon’. Direktoratet vil vurdere å presisere lovforståelsen nærmere i rundskrivet ved neste revidering, og tar gjerne imot innspill om dette.