Endelig bekreftelse av elvemusling i Trysilelva

Kan dette være den samme muslingen som ble fanga på et fiskesnøre i 2002?
Kan dette være den samme muslingen som ble fanga på et fiskesnøre i 2002? (Foto: Kjell Sandaas)

Det er gjort et nytt funn av elvemusling ved Plassen bru i Trysilelva. Er dette en einstøing i elva, eller finnes det flere der?

Etter flere eldre observasjoner av elvemusling i Trysilelva, sist ved at en fisker fikk opp et individ på fiskesnøret sitt nede ved Plassen i 2002, er nå arten endelig verifisert ved nytt funn 20. august 2018. Det var Kjell Sandaas (Naturfaglige konsulenttjenester) og Jørn Enerud (Fisk- og miljøundersøkelser) som fant muslingen. Kartlegging av elvemusling på utvalgte lokaliteter i Trysilvassdraget inngår i den pågående vassdragsovervåkningen i fylket. Elvemuslingen som ble funnet forrige uke, lå bare få meter unna der Snorre Grønnæss på Gjerfloen Fluefiske anviste gjenutsetting av individet som de hadde oppe i 2002.

Leting etter elvemusling.

Snorre Gønnæss (t.v.) har fulgt letingen etter elvemuslingen i Trysilelva gjennom flere tiår. Jørn Enerud (t.h.) kartlegger sammen med fotograf Kjell Sandaas elvemuslinger i en rekke vassdrag. (Foto: Kjell Sandaas)

Elvemuslingen er sterkt truet av utryddelse internasjonalt og det regnes at den norske andelen utgjør mer enn halvparten av den europeiske bestanden og cirka en tredjedel av verdensbestanden (Larsen 2011). Elvemuslingen er derfor en ansvarsart for Norge.

Elvemuslingen er definert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter 2015 og som sterkt truet (EN) på IUCN sin globale rødliste 2017.

I Elvemuslingbasen er elvemusling registrert som påvist i Trysilelva, og det er et kartleggingsbehov for å dokumentere utbredelsesområdet. Dette er bakgrunnen for at Fylkesmannen i Hedmark bad Sandaas og Enerud om å gjøre nye registreringer i 2018. Trysilelva ble sist kartlagt i 2012 uten funn av muslinger.

Elvemusling lever som parasitter på gjellene til laks eller ørret de første 9-11 månedene før de slår seg ned på bunnen, der de utvikler seg til typiske muslinger. De er derfor avhengig av tilgangen på ungfisk av riktig størrelse. Det synes å være årets eller fjorårets yngel (0+ eller 1+) som fungerer best som vertsfisk for muslinglarvene. Sandaas og Enerud skriver i sin rapport fra 2010 følgende:

En interessant spekulasjon er om vänernlaxen (relikt laksestamme som ikke søker ut i havet) som før kraftutbyggingen vandret opp fra den enorme innsjøen Vänern i Värmland, kan ha vært vertsfisken? I så fall kan vi stå overfor den situasjonen at vertsfisk ikke lenger finnes på norsk side.

Fylkesmannen ønsker nå å iverksette ytterligere kartlegging for å avdekke om det finnes flere individer av arten i dette området. Vi ønsker også å ta prøver for genetisk analyse for å se om denne muslingen tilhører gruppa «ørretmusling» eller «laksemusling».

Referanser

Sandaas, Kjell 2014: Utbredelse og bestandsstatus. Elvemusling Margaritifera margaritifera Hedmark 2014.

Sandaas, K. & Enerud, J. 2012: Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Hedmark fylke 2010, 2011 og 2012.

Larsen, B. M. 2011: Elvemusling Margaritifera margaritifera. Artsdatabankens faktaark nr. 22, utgitt 2011.

Sandaas, K og Enerud, J. 2010: Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Hedmark fylke 2010. Rapport. 11 s.