Vassdragsinngrep

Naturens egne prosesser har vært årsaken til de fleste store endringer av vassdragenes og elvenes løp fram til vår tid. Etter at kraftutbyggingsteknologien gjorde seg gjeldende, har de menneskeskapte endringene av vassdragsnaturen blitt dominerende i mange områder.

Opprinnelig vassdragsnatur er kraftig redusert

Vassdragene har vært viktige ferdsels- og fløtingsveger i flere hundre år, og dette har hatt betydning for bosetningsmønsteret i fylket. I dag har vassdragene stor betydning for rekreasjon og naturopplevelse. Vassdragene utgjør sammenhengende økosystemer med stor variasjon av ulike leveområder, som innsjøer, fosser, strykpartier, stille elvepartier, grusører, evjer og flommarksområder. Elvene står biologisk sett i nær sammenheng med arealene langs elveløpet og omvendt. Det er knyttet betydelige internasjonale, nasjonale og regionale verdier til denne vassdragsnaturen.

Store deler av bebyggelsen, jordbruksarealene og de viktigste samferdselsårene i fylket ligger langs hovedvassdragene. Dette har ført til at disse vassdragene har vært, og fortsatt er, utsatt for betydelig inngrepspress. Eksempler på slike inngrep er veger, jernbane, oppdyrking, utfylling, masseuttak og elveforbygning. I tillegg har vannkraftutbygging, forurensning, sur nedbør og bekkelukkinger gjort at den opprinnelige vassdragsnaturen er vesentlig redusert. Store deler av flommarksarealene er nedbygd eller oppdyrket, og grusører er blitt fjernet for å redusere flomfare eller for å utnytte grusressursene.

Vannkraftutbygging

Den første vannkraftutbyggingen i Hedmark startet opp på begynnelsen av 1900-tallet og skjedde hovedsakelig i de små vassdragene og var beregnet for lokal strømforsyning. For store deler av fylket var lokal elektrisitetsproduksjon vanlig til langt ut på 1950-tallet. Antall kraftverk i denne perioden var stort, og de fleste av disse anleggene er nedlagt i dag. Den mest omfattende kraftutbygginga i fylket foregikk i perioden 1960-1985 da det ble bygd store anlegg i de fleste av hovedvassdragene.

En konsekvens av bygging av de store vannkraftanleggene i Hedmark i perioden 1960-1985 var at flere elvestrekninger ble tørrlagt eller at vannføringen ble sterkt redusert. Rundt magasinene vil det være større og mindre reguleringssoner som er dårlig egnet for levende organismer.

Bygging av kraftverksmagasiner og dammer har gjort det mulig å dempe flommer, som tidligere førte til store skader på veger, hus og jordbrukseiendommer. I enkelte av de større vassdragene har kraftutbyggingen blant anna ført til utjevning av vannføringen over året, noe som kan ha vært til fordel for fisk og andre organismer i vann. I andre vassdrag kan regulering skape problemer for fisken, for eksempel ved plutselige endringer i vannføring og ved at dammer i regulerte innsjøer fungerer som barrierer og hindrer fiskevandring.

Navn vannkraftverk Vassdrag Kommune
Bedafors Sikåa (Brødbølvassdraget) Kongsvinger
Braskereidfoss Glomma Våler
Brødbølfoss Brødbølvassdraget Kongsvinger
Einunna Einunna Folldal
Hylla Trysilvassdraget Engerdal
Kongsvinger Glomma Kongsvinger
Kvernfallet Søre Osa Åmot
Litjfoss Orkla Tynset
Lutufallet Trysilvassdraget Trysil
Løpet Rena  Åmot
Moelv Moelva Ringsaker
Osa Søre Osa Åmot
Osfallet Søre Osa Åmot
Rendalen Glomma, Rena Alvdal, Rendalen
Røstefoss Glomma Os
Sagnfossen Trysilvassdraget Trysil
Savalen Savalen, Sivilla, Einunna Tynset, Alvdal
Skjefstadfoss I Glomma Elverum
Skjefstadfoss II Glomma Elverum
Storfallet Søkkunda Stor-Elvdal
Strandfossen Glomma Elverum
Tyria I Tyriaelva (Mesnavassdraget) Ringsaker
Tyria II Tyriaelva (Mesnavassdraget) Ringsaker
Ulset Orkla Tynset

Tabellen ovenfor gir en oversikt over vannkraftverk i Hedmark med maksimumsytelse over 1 MW.

Fylkesmannen har fått delegert myndighet fra Miljødirektoratet til å følge opp naturforvaltningsvilkårene i konsesjonene til vassdragsreguleringer. Disse vilkårene gjør det mulig å stille krav om tiltak for å redusere negativ påvirkning på vannlevende organismer (som oftest fisk) som følge av reguleringen. Fiskeutsettinger, tilrettelegging for fiskevandring, biotopforbedringer og fiskeundersøkelser er de mest vanlige kompensatoriske tiltakene.

Utnytting av gjenværende vannkraftressurser i fylket styres i dag av sentralt vedtatte planer som Samlet Plan og Verneplan I-IV. Markedskreftene er også med på å styre denne utviklingen.

I Hedmark er det omsøkt og utbygd en del småkraftverk etter 1990.Vannressursloven er den sentrale loven som en utbygger må forholde seg til når det gjelder vassdragstiltak. Bygging av et småkraftverk er å regne som et vassdragstiltak.

Vernede vassdrag

Stortinget tok opp spørsmålet om vern av vassdrag mot kraftutbygging i 1960. Etter hvert ble det klart at det var behov for en samlet verneplan for å unngå en fortsatt bit-for-bit-utbygging av vassdragsnaturen.Stortinget vedtok verneplan for vassdrag i henholdsvis 1973, 1980, 1986, 1993, 2005 og 2009 (Verneplan I, II, III, IV, supplering og avsluttende supplering). Verneplanen består av 388 objekter som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur.

Vannressursloven av 2001 lovfester vassdragsvernet, og gir de vernede vassdragene et lovfestet vern mot kraftutbygging. Vernet mot kraftutbygging strekker seg imidlertid ikke lenger enn det som framgår av Stortingets vernevedtak.

I tillegg er det gitt rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag av 1994 som gjelder for 100-metersbeltet og for spesielt verdifulle områder utenfor dette. Siden vassdragene er vernet mot kraftutbygging gjennom Stortingsvedtak og ikke etter særlov, skal det ved vurdering av andre typer utbyggingstiltak (veger, fritidshus m.v.) utøves et så strengt skjønn at verneverdiene blir tatt vare på.

19 vassdrag er vernet i Hedmark. Disse er valgt ut fordi de har spesielle verdier i tilknytning friluftsliv, naturvern, vilt, fisk og kulturminner. Det er i verneplanarbeidet lagt vekt på å sikre hele nedbørfelt med den dynamikk og variasjon de representerer, samt å ta vare på et representativt utvalg av vassdragsnaturen. Les mer om hvert enkelt vassdrag ved å gå til NVEs sider om verneplan for vassdrag i Hedmark.