Forsuring

Forsuring har vært et av våre største miljøproblemer. For å få bukt med problemet er utslippsreduksjoner gjennom internasjonale avtaler det viktigste tiltaket.

Nedbøren er naturlig sur, og den vassdragsnaturen vi har er tilpasset dette. Men industrialiseringen i forrige århundre økte bidraget fra menneskeskapte utslipp, og utover på 1960-tallet ble dette påtagelig selv om fenomenet med fisketomme vann var kjent helt tilbake på slutten av 1800-tallet. I siste halvdel av 1970-årene ble problemet satt skikkelig på dagsordenen med store internasjonale forskningsprogrammer. Antallet fisketomme vann økte, mens forskningen pågikk. Forsuringen av vann og vassdrag har lenge vært et av de alvorligste miljøproblemene i Norge og er den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i norske innsjøer og elver.

Det viktigste mottiltaket mot sur nedbør er reduksjoner i utslipp gjennom internasjonale avtaler, mens kalking er et midlertidig tiltak for å hindre nye og reparere gamle forsuringsskader.

Sverige var tidlig ute og begynte å kalke for å sikre utsatte fiskebestander allerede på begynnelsen av 1980-tallet. I Norge ble den første millionen til kalking bevilget i 1983, og Hedmark var med allerede fra starten av. I Hedmark nådde kalkingsvirksomheten sitt største omfang i 1995-1997.

Den første avtalen om utslippsreduksjoner ble inngått mellom 19 land i 1985. Flere forpliktende protokoller er undertegnet siden. Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft i 2005, er den siste. Avtalen undertegnet av 22 europeiske land styrte utslippene av svovel og nitrogen i Europa fram mot år 2010. En revidert utgave som styrer utslippene frem mot 2020 ble vedtatt i mai 2012.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomgikk i 2011 vannprøver fra et stort antall kalkede vann i Hedmark. Konklusjonen etter gjennomgangen er at det er forsvarlig å avslutte kalking i hoveddelen av vannene. På bakgrunn av dette besluttet Fylkesmannen i Hedmark i samråd med Miljødirektoratet å friskmelde alle innsjøene i Hedmark fra og med 2014. Det legges betydelig vekt på å kunne gjenoppta kalkingen av lokaliteter som viser en ugunstig utvikling etter kalkslutt. Det gjennomføres et omfattende overvåkingsprogram  av vannkjemi og biologi for å kunne avdekke en eventuell reforsuring i vannene. 


10.07.2017

Fortsatt effekt av tidligere kalking av innsjøer i Hedmark

NIVA og NINA anbefaler foreløpig ikke å gjenoppta innsjøkalkingen i Hedmark.



Kontaktpersoner