Hortulanen er kritisk truet

Hortulanen tilhører samme slekt som gulspurven. Den lille forekomsten i Solør er den siste rest av artens hekkebestand i Norge. 

Arten fantes tidligere fra Kristiansand i sør til Hjerkinn og Folldal i fjelltraktene. Særlig vanlig var den i lavlandet på Østlandet. Etter at nye plantevernmidler ble tatt i bruk på 1950-tallet, har tilbakegangen vært rask. Nedgangen i de seinere år kan knyttes til fangst langs trekkruta og problemer i overvintringsområdene i Afrika.

Tilbakegangen er blitt nøye fulgt de siste tiårene. I 2006 var det igjen ca. 100 hanner med faste territorier. Arten har etter dette vist en jevn tilbakegang. I dag har hekkeutbredelsen skrumpet inn til noen små flekker i Glommadalføret fra Elverum sørover til Grue. Ifølge Fylkesmannens seneste hortulanrapport utarbeidet av Jon Bekken, ble arten i 2017 påvist på kun fem lokaliteter, med bare seks hanner med faste territorier. Nedgangen fra 2016 til 2017 var uventet stor, og det er dessverre fare for at arten er borte som hekkefugl om få år.

De gjenværende hekkelokalitetene er i hovedsak menneskeskapte. Arten hekket tidligere i det gamle småskala kulturlandskapet. I de seinere år har den holdt til i kantsonen rundt myrer der det utvinnes torv, på hogstflater i furuskog og i områder hvor det foregår nydyrking, eller hvor sporene etter oppdyrking synes i form av hauger og ranker av stubber. Andre attraktive elementer er flekker av soleksponert mineraljord og sangposter i trær og på kraftledninger. Det må finnes kornåker i nærheten.

 

I denne kantsonen holder hortulanen fortsatt til. Her finnes mange av de elementene arten tiltrekkes av; stubbehauger, blottlagt mineraljord og trær og kraftlinjer som er egnet som sangposter, og kornåker i umiddelbar nærhet.

I hele nedgangsperioden har det vært en mangel på hunnfugler. Fenomenet blir forklart ved at hannene som kommer tilbake om våren stort sett ”finner igjen” artens isolerte utbredelsesområde, mens en viss andel av hunnene ender opp mange mil unna hekkelokalitetene og aldri treffer fugler av samme art. Denne spredningen hindrer innavl hos jevnt utbredte arter, men for denne isolerte restbestanden fører det til at mange hanner blir sittende på tilsynelatende gode hekkelokaliteter uten at de får tak i en make.

På den norske rødlista for arter 2015 står hortulanen som kritisk truet.

Kontaktpersoner