Truede arter

I Hedmark er 885 arter oppført på Norsk rødliste 2015 og 468 av disse er vurdert til å være truet. De fleste av disse artene er biller, karplanter, lav og sopp. Totalt 13 truede arter er utpekt som prioriterte arter. Disse artene har et ekstra sterkt skydd gjennom egne forskrifter.

Alle arter har en rolle å spille i naturen. Når enkelte arter forsvinner, forstyrres samspillet og stabiliteten i økosystemene. Mange av de truede artene har også estetiske verdier. Et rikt og variert plante- og dyreliv er en viktig kilde til naturopplevelse og rekreasjon for oss mennesker.

Det er mange årsaker til at størrelsen på bestanden av plante-, sopp- og dyrearter varierer. Særlig hos en del dyrearter er det naturlige svingninger avhengig av blant annet klimatiske forhold og næringstilgang. I løpet av det siste hundreåret har imidlertid menneskeskapte faktorer spilt en stadig større rolle. For noen arter, for eksempel orkidéer, rovfugler og rovdyr, kan direkte etterstrebelse ha redusert bestandene. Den viktigste årsaken er likevel at mennesker har endret eller ødelagt de leveområdene artene er avhengige av.

De fleste truede artene finner vi i tilknytning til skog. I overkant av 47 prosent av alle truede arter i Norge er knyttet til skog, mens 24 prosent finnes i kulturmark. Berg og grunnlendt mark, kyst og våtmarksområder er også viktige naturtyper for mange av de truede artene. Også i Hedmark er mange av de truede artene knyttet til skogbiotoper. Blant de truede billeartene er omtrent halvparten knyttet til skog. Eng og hei er også viktige naturtyper for billene. Når det gjelder de 66 truede karplantene, er de fleste av dem knyttet til vann og våtmark, men også her er eng, hei og skog viktige naturtyper. Av de 54 truede lavartene, er 30 av dem knyttet til skogbiotoper mens 27 arter er knyttet til berg, ur og grunnlendt mark. Av de 96 truede soppartene, vokser 83 av dem i skog hvorav de fleste av dem er knyttet til gamle trær.   

Hogst i spesielt rike biotoper og i artsrike gammelskoger påvirker mange arter negativt. Det samme gjør tørrlegging av myrer, senkning, kanalisering og forbygning av vann og vassdrag og utfylling av dammer og sumpområder. Nye driftsmetoder i jordbruket med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler på jorder hvor bekker er lagt igjen og steingjerder, gutuer og trevegetasjon er fjernet, har påvirket bestandsutviklingen negativt for mange arter. 

Gjennom arealplanlegging kan kommunene skåne områder som er viktige leveområder for truede arter for utbygging og andre naturinngrep. Ved egen planlegging og bruk av særlover kan sektormyndigheter, blant andre landbruks- og vassdragsmyndighetene, unngå inngrep i slike områder. Ved tilskudd til tiltak i kulturlandskap, i tillegg til truede arter og naturtyper, stimulerer staten grunneieren til å gjennomføre tiltak som sikrer leveområder for truede arter. Opprettelse av naturreservater, nasjonalparker og landskapsvernområder bidrar også til at særlig viktige leveområder for truede arter sikres.

Prioriterte arter

Tretten truede arter i Norge har blitt utpenkt som prioriterte arter med en egen forskrift. I Hedmark gjelder dette for fjellrev, elvesandjeger, dragehode og svartkurle. 

Det er Kongen i statsråd som kan utpeke en art som prioritert art dersom 

  • arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som truer dens langsiktige overlevelse 
  • arten har en vesentlig del av utbredelsen i Norge 
  • det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten

For prioriterte arter kan det i egen forskrift blant annet 

  • fastsettes forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av arten 
  • gis regler om beskyttelse av visse typer økologiske funksjonsområder av mindre omfang 
  • settes krev om konsekvensanalyse for arten av planlagte inngrep i dens funksjonsområder

Dragehode (faktaark og forskrift
Denne blåblomstrede, lyselskende arten vokser i dag på nesten 60 lokaliteter i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Oftest vokser den på grunnlendt, kalkholdig jord. Trusselen mot denne arten er gjengroing av busker og trær og på noen lokaliteter gjødsling.

Dverggås  (faktaark og forskrift
Den lille norske bestanden av dverggås hekker i Finnmark Arten er ikke kjent fra Hedmark. 

Dvergålegras (faktaark og forskrift
Dvergålegras er ei flerårig, marin blomsterplante som vokser i sjøen. Arten trives best i sørlige strøk og forekomstene i Norge er derfor de nordligste i verden. Denne arten finnes ikke i Hedmark.

Elvesandjeger (faktaark og forskrift)
Dette er et rovinsekt (løpebille) som holder til på elvebredder. I Hedmark er det registrert leveområder for elvesandjeger langs Glomma i Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler og langs nedre del av Folla i Alvdal. I NINA-rapport 1034 finnes mer informasjon om oppfølging av handlingsplanen for elvesandjegeren.


Eremitt (faktaark og forskrift)
Dette er en bille som holder til i gamle, hule lauvtrær. Den er bare kjent fra Vestfold, og det er lite sannsynlig at den vil bli funnet i Hedmark. 

Fjellrev (faktaark og forskrift)
Fjellreven er et rovdyr som finnes i høyfjellet fra Finse til Finnmark. I Hedmark finner vi den i de nordre kommunene der den av og til yngler. Det pågår et avlsprogram for å reetablere de sydligste bestandene av fjellrev.

Honningblom (faktaark og forskrift)
Denne uanselige, konkurransesvake orkidéen vokser på fuktig mark. I dag er den bare kjent fra Østfold. Den ble på 1800-tallet funnet i både Tynset, Hamar, Ringsaker og Åsnes. I Hedmark ble den sist sett i Åsnes i 1912. 

Klippeblåvinge (faktaark og forskrift)
Dette er en sommerfugl som holder til på kystnære svaberg og klippeområder. Den er kjent fra Aust-Agder og Østfold, og det er ikke sannsynlig at arten vil bli funnet i Hedmark. 

Rød skogfrue (faktaark og forskrift)
Denne staselige orkidéen finnes i kalkrik, lysåpen skog. Den er kjent fra fylkene rundt Oslofjorden, og det er lite sannsynlig at den vil bli funnet i Hedmark. 

Skredmjelt (faktaark og forskrift)
Skredmjelt er ei karplante som bare er funnet på to steder i Ryfylke, Rogaland. Skredmjelt trives på grus i åpne, baserike rasmarker. Det er lite sannsynlig at denne arten vil bli funne i Hedmark.

Svarthalespove (faktaark og forskrift)
Denne vadefuglen er i enkelte spredte år registrert i Hedmark under trekket, men hekker ikke i fylket. 

Svartkurle (faktaark og forskrift)
Den skandinaviske svartkurlen er en egen underart som kun finnes på et fåtall lokaliteter i Norge og Sverige. I Hedmark vokser den på ca.50 lokaliteter i kommunene Os, Tolga og Tynset. Svartkurle trives på åpne, baserike og ugjødsla slåtte- og beitemarker i høyereliggende strøk.

Trøndertorvmose (faktaark og forskrift)
Trøndertorvmose er en torvmose som kun er funnet på 9 lokaliteter i Nord-Trøndelag. Mosen trives på middels fuktige fattige jordvannsmyrer og vokser der i matter eller puter sammen med andre torvmosearter.


Flere av de prioriterte artene har vokse- eller levesteder som trenger ulike former for skjøtsel for å opprettholde eller forbedre artenes levevilkår. Det er derfor etablert en egen tilskuddsordning for slik skjøtsel.


11.01.2018

Hortulanen er kritisk truet

Hortulanen tilhører samme slekt som gulspurven. Den lille forekomsten i Solør er den siste rest av artens hekkebestand i Norge. 


29.09.2016

Ingen funn av aktiv krepsepestsmitte i Vrangselva

Vannanalyser som er gjort av Veterinærinstituttet viser ingen spor av krepsepestsmitte i Vrangselva.


12.08.2016

Utbrudd av krepsepest på svensk side av riksgrensen i Vrangselva og Billa

Svenske myndigheter har avdekket utbrudd av krepsepest i Vrangselva og Billa på svensk side av riksgrensen nedstrøms Eidskog.


15.01.2016

Ta vare på elvesandjegeren

Elvesandjeger er en truet billeart som lever langs Folla og Glomma. Det trengs tiltak for at bestanden skal overleve.