Kartlegging av naturtyper

Alle kommunene i Hedmark er ferdig med en førstegenerasjons kartlegging av viktige naturtyper. I flere kommuner har det også skjedd en oppdatering av kartene. Kartlagte lokaliteter kategoriseres etter hvor verdifulle de er for biologisk mangfold.

Status for naturtypekartlegging i Hedmark

Oversikten nedenfor viser hvor langt de forskjellige kommunene i Hedmark har kommet med kartlegging av naturtyper. Du kan klikke deg inn på kartdataene for den enkelte kommune. Der det finnes publiserte rapporter fra kartleggingen, kan disse lastes ned.

Kommune Liste over naturtypelokaliteter Rapport 1)
0402 Kongsvinger Liste Rapport 2008
0403 Hamar Liste Rapport 2002
Rapport 2013
0412 Ringsaker Liste Rapport 2011
0415 Løten Liste Rapport 2003
Rapport 2013
0417 Stange Liste Rapport 2004
Rapport 2014
0418 Nord-Odal Liste Rapport 2009
0419 Sør-Odal Liste Rapport 2008
0420 Eidskog Liste Rapport 2008
0423 Grue Liste Rapport 2005
Rapport 2008
0425 Åsnes Liste Rapport 2009
0426 Våler Liste Rapport 2006
Tillegg 2009
0427 Elverum Liste Rapport 2002
Rapport 2011
0428 Trysil Liste Rapport 2005
Tillegg 2006
0429 Åmot Liste Rapport 2011
0430 Stor-Elvdal Liste Rapport 2005
0432 Rendalen Liste Rapport 2005
0434 Engerdal Liste Rapport 2005
0436 Tolga Liste Rapport 2004
Rapport 2012
0437 Tynset Liste Rapport 2004
Rapport 2013
0438 Alvdal Liste Rapport 2004
Rapport 2013
0439 Folldal Liste Rapport 2007
Rapport 2013
0441 Os Liste Rapport 2012

Noter:
1) Rapportene kan inneholde data som avviker fra det som står i Naturbase. Grunnen til det er enten at data ikke er ferdig kvalitetssikret og innlagt eller at data kan være oppdatert i Naturbase etter at rapporten er skrevet.

Kartet nedenfor viser kartleggingsstatus per oktober 2017. Kartlegging etter DN-håndbok 13 er nå avsluttet (se nedenfor), men det legges fortsatt inn flere data i mange kommuner fordi det tar tid fra kartleggingstidspunktet til ferdig kvalitetssikring.

 

 

Kartlegging siden 1999

Kartlegging av naturtyper kom i gang i 1999 og var er en direkte oppfølging av Stortingsmelding nr. 58 (1996-97): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Der het det:

"Alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003".

Målet er seinere revurdert, men data fra de fleste av landets kommuner ligger nå inne i Naturbase, som er den sentrale databasen for lagring av slike data. Kartlegginga av naturtyper har i mange år foregått etter "Kartleggingshåndbok nr. 13", og det aller meste som finnes av registreringer, foreligger etter denne modellen. Nå er metodene revidert, og kartlegging skal skje i henhold til "NiN", Naturtyper i Norge. Men i mange år ennå vil det være behov for de litt eldre registreringene.

Under kartleggingen av biologisk mangfold vurderes det hvor viktig det enkelte området er, med inndeling i A-, B- og C-områder. A-områder er nasjonalt viktige, B-områder er regionalt viktige. C-områder, lokalt viktige områder, er også kartlagt.

Fiolett greinkøllesopp (VU) på vestre del av enga.

Som nasjonal prøvekommune var Ringsaker den første Hedmarkskommunen som kartla områder med viktige naturtyper, ferskvann og rødlistearter i tillegg til viltområder i 1998. Alle kommunene i Hedmark har fått økonomisk støtte fra staten til å gjennomføre ei slik kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold.

På kartet nedenfor kan du se et utsnitt av viktige naturtyper nært Kongsvinger sentrum (vises ikke i alle nettlesere, gå i så fall til denne lenken).

 


Kontaktpersoner