Utvalgt kulturlandskap

Tilsammen 46 områder i Norge er blitt utvalgt kulturlandskap. Områdene representerer bredden av kultulandskap, fra kystlynghei og seterområder til husmannsplasser og storgårdslandskap. I Hedmark har vi tre utvalgte områder: seterdalene innenfor Dalsbygda i Os, Helgøya i Ringsaker og finnebosettinger på Finnskogen i Våler, Åsnes, Grue og Kongsvinger.

Utvalgt kulturlandskap i Hedmark

Vangrøftdalen, Kjurrudalen og Sætersjøen

Innenfor dette om rådet finner vi et unikt kulturlandskap. Her er det fortsatt aktiv seterdrift på mange setervoller og dyr på utmarksbeite i hele området.

Det er rundt 130 setre i området. På 40 av disse drives det aktiv setring på tradisjonelt vis. Kua tas inn og mjølkes på setra og slippes ut i utmarka for å beite. Noen setre har dyra på et inngjerdet areal på setra om natta. Denne driftsformen opprettholder et åpent kulturlandskap rundt setrene og ivaretar den rike vegetasjonen i området.

Gjennom generasjoner har områdene blitt utnyttet til beite og produksjon av fôr. Fra gammelt av var seterdalene inndelt i slåtter. I tilknytning til disse ligger flere slåttebuer og løer. Graset ble fraktet hjem til gården og brukt til vinterfôr. Noen slåttearealer blir holdt i hevd med jevnlig slått.

Berggrunnen består av kalkrike kambrosilurbergarter som har gitt opphav til et næringsrikt jordsmonn og svært rik vegetasjon. Det er nesten 400 plantearter i området. En rekke arter som er nasjonalt eller regionalt truet forekommer her. Mange av disse finner vi i kulturlandskapet. Av spesielle arter finnes blant annet: dvergsmelle, gulmjelt, fjelltettegras, handmarinøkkel og orkidéartene svartkurle, blodmarihand, lappmarihand, grønnkurle og kvitkurle.

Bygningsmiljøet i seterdalene er sjeldent. Det er mange bygninger knyttet til hver seter og det er et betydelig antall verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. Den tradisjonelle byggeskikken er godt ivaretatt.

Området har en spesiell kulturhistorie med mange setre per gård og med vekselbruk av seterdalene. Mange av gårdene hadde tidligere fire til seks setre hver, vanligvis ei vårseter og ei høstseter nær bygda og to sommersetre, ei i Vangrøftdalen og ei i Kjurrudalen. Det ene året slo de slåttene i den ene dalen og setret i den andre, neste år motsatt. Mange av gardene har fortsatt to til tre setre med seterhus.

Helgøya

Helgøya er Norges største innlandsøy. Med sin naturlige avgrensning framstår Helgøya visuelt som et helhetlig område. Det godt bevarte storgårdsmiljøet i kombinasjon med husmannsplasser, arbeiderboliger og småbruksbebyggelse er med på å gi området et helhetspreg. Rike kambrosiluriske bergarter har gitt opphav til aktiv jordbruksdrift på hele øya. Helgøya har et moderne jordbruk med en stor andel kornproduksjon. Det er allikevel variasjonen av produksjoner som gir øya særpreg. Den kalkrike berggrunnen har gitt gunstige betingelser for plantevekst og kartlegging av biologisk mangfold viser hvor unikt, rikt og frodig dette landskapet er. Det er flere verneområder og naturtypelokaliteter på Helgøya. Verneinteressene er både knyttet til biologiske og geologiske verdier. Området har en rik bygningsmasse hvor mange av bygningene har høy verneverdi. Helgøya er særs rik på kulturminner, både automatisk freda og fra nyere tid. Her er mange gravhauger og gravfelt. Ved Nessundet er det registrerte steinalderlokaliteter. Det er også funnet spor etter bosetting fra bronsealder.

Utvalgte kulturlandskap på Finnskogen

Grenseområdet i østre deler av Hedmark og nordre Värmland kalles for Finnskogen, og har navn etter finske innvandrere. Skogfinnene bosatte seg på de stedene som var best med tanke på klima og vekstforhold. Avstandene mellom torpene er ofte stor. Det er på og nær finnetorpene en finner de mest artsrike områdene på Finnskogen. Finnskogen har også en rik immateriell kulturarv i form av skogfinsk språk, person- og stedsnavn, folketro, tradisjoner knyttet til drift og håndverk m.m. Det er vanskelig å finne alle biologiske og kulturhistoriske elementer knyttet til finnebosetting i ett og samme, avgrensete område. Derfor er tre grender og tre torp valgt ut som kjerneområder som skal representere den skogfinske kulturen, og som er prioritert for tiltak. Kjerneområdene er:

Gravberget - skoggrend i Søndre Hemberget i Våler kommune

Possåsen - skoggrend langs riksgrensen, Åsnes kommune

Furuberget – torp med to bruk i Åsnes kommune

Hytjanstorpet i Grøsets seterskog i Grue kommune.

Jammerdalen - skoggrend vest for Møkeren i Kongsvinger kommune.

Abborhøgda - torp i Varaldskogen i Kongsvinger kommune.

22.06.2018

To nye utvalgte kulturlandskap i Hedmark

Helgøya i Ringsaker og Finnebosetting på Finnskogen har nå fått status som "Utvalgt kulturlandskap i jordbruket".


07.09.2017

Helgøya kan bli utvalgt kulturlandskap

Tirsdag 19. september inviteres alle grunneiere og andre interesserte til informasjonsmøte om utvalgte kulturlandskap og muligheten for at Helgøya blir valgt ut.  


22.08.2017

Fagdag om rydding av beiter

Hvordan rydde og vedlikeholde områder i utmarka slik at vi får gode beiter?


01.08.2017

10 nye Utvalgte kulturlandskap

Antall Utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Norge har i år økt fra 22 til 32. De neste årene vil ytterligere 10 områder komme med i ordningen.


15.02.2017

Åpen konferanse i Forollhogna

Konferansen går av stabelen 13. mars 2017 på Mjuklia Gjestgård i Rennebu. Villrein, ferdsel, gårdsturisme og verdiskapning er blant temaene denne dagen.


22.12.2016

Det skjer i Vangrøftdalen og Kjurrudalen

Stor aktivitet i de 22 utvalgte kulturlandskapene i år. Tre av reportasjene er fra vårt område i Hedmark.  


19.07.2016

Opplevelser og turer i Forollhogna

Bli inspirert til å oppleve setre, turstier og flott natur i områdene rundt Forollhogna.


14.06.2016

Slåttedager i Vangrøftdalen

Såttåhaugen grunneierlag inviterer til slåttedager 11. -13. august. Meld deg på ljåkurs eller bli med på slått lørdag 13. august.


21.12.2015

Stor innsats Norge rundt

Les to flotte artikler om sommerens aktiviteter i Vangrøftdalen i årets siste nyhetsbrev for de 22 utvalgte kulturlandskapene i Norge.


10.12.2015

Hvor går de besøkende i Forollhogna?

Utkast til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark og landskapsvernområdene rundt er på høring. 


Flere nyheter