Jordvern

Vi trenger dyrket og dyrkbar jord for å sikre matforsyning på lang sikt. Derfor bør vi i størst mulig grad unngå å bygge veier, boliger og industribygg på dyrket mark. Jordvern innebærer å sikre at den beste jorda fortsatt brukes til å dyrke mat, og ikke blir omdisponert til andre formål.

Presset på matjordarealer varierer mye fra region til region, med overskudd av arealer, gjengroing og dårlig vedlikehold i enkelte områder, og underskudd, nedbygging, mangel på arealer til å spre husdyrgjødsel og høye leiepriser i andre områder.

De delene av landet med byer og tettsteder som vokser mest, har også de mest produktive jordbruksområdene. De siste 50 årene er det omdisponert mer enn en million dekar jordbruksareal til andre formål. I arealplanleggingen må utbyggingsbehov, transportsystemer, grønnstruktur, friluftsinteresser, biologisk mangfold og kulturminnevern vurderes samlet. 

Vis mer

Tap av dyrka mark i Hedmark

Det har vært bred politisk enighet om betydningen av et sterkt jordvern siden begynnelsen av 1970-tallet. Det er et mål at omdisponeringen på landsbasis ikke skal overstige 5700 daa dyrka mark per år. For Hedmark er tilsvarende tall ca. 300 daa, og vi har de siste årene ligget i nærheten av dette målet. Men avgang av dyrka mark varierer en god del fra år til år avhengig av hvilke utbyggingstiltak som igangsettes.

I Hedmark betyr avgang av dyrka mark til samferdselstiltak mye. Både ny E6 gjennom fylket, riksveg 2 gjennom Sør-Odal, riksveg 3/25 gjennom Løten og arbeidet med dobbeltspor på jernbanen går gjennom viktige jordbruksområder. Eksempelvis vil ny E6 gjennom Hedmark alene legge beslag på over 300 daa fulldyrka mark, og dette i et område med matkornarealer.

Også nord i fylket er det kamp om jordbruksarealene. Tynset og Alvdal er to av kommunene på landsbasis som de siste årene har nydyrket mest areal.


09.10.2018

Oppdatert nasjonal jordvernstrategi

Regjeringen la den 8. oktober 2018 fram en oppdatert jordvernstrategi i statsbudsjettet for 2019 etter anmodning fra Stortinget.


06.07.2018

Innenfor jordvernmålet i 2017

Endelige KOSTRA-tall for 2017 viser en nedgang i omdisponering av dyrka jord. Tallene viser også at Hedmark er fylket med størst interesse for nydyrking. 


23.08.2017

Fire Hedmarkskandidater til jordvernpris

Fem kandidater fra Innlandet konkurrerer om nasjonal jordvernpris. Fire av disse er fra Hedmark.


04.07.2017

Hva omdisponeres dyrkamarka til?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gjennomført et prosjekt for å kartlegge faktisk nedbygging og bruksendring av dyrka og dyrkbar jord. På våre sider "Fakta og statistikk" har vi lagt ut presentasjoner som viser fordelingen i de ulike kommunene og mellom fylker.


30.06.2017

Hedmark har mest jordbruksareal i landet

Vel 10 prosent av landets matjord og 20 prosent av det produktive skogarealet finner du i Hedmark. 


07.04.2017

Hedmark sin kandidat til den nasjonale jordvernprisen 2017

Fylkesmannen har foreslått Stange kommune som Hedmarks kandidat. Det blir nå opp til juryen som ledes av landbruks- og matminister Jon Georg Dale å velge ut en verdig vinner.


06.03.2017

Har du en kandidat til jordvernprisen 2017?

Den nasjonale jordvernprisen deles ut for første gang i 2017. Fylkesmannen ber om forslag på aktuelle kandidater fra Hedmark innen 27. mars.


17.06.2016

Rekordlav omdisponering av dyrket mark

Mens omdisponeringen av dyrka mark går noe opp på landsbasis, har Hedmark en gledelig nedgang. Videre var Hedmark det klart største nydyrkingsfylket i 2015.


03.09.2015

Betydelig omdisponering av dyrket mark

Endelige tall fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) viser at det i Hedmark ble omdisponert 578 daa dyrka mark i 2014.



Kontaktpersoner

Fakta jordbruksareal

Hedmark er et stort og viktig jordbruksfylke:

*1057 km2 dyrka mark. Det utgjør 10% av landets jordbruksareal.

*20% av landets kornareal

*30% av landets potetareal