Dispensasjon og saksbehandling

Fylkesmannen i Finnmark er forvaltningsmyndighet for en de fleste verneområdene i Finnmark fylke. Forvaltningsmyndighetens har ansvar for å forvalte verneområdene etter verneformålene, og gjøre beslutninger om eventuelle tiltak og eventuell ferdsel i verneområdet. 

Fylkesmannen i Finnmark er forvaltningsmyndighet for en de fleste verneområdene i Finnmark fylke. Unntakene er Seiland Nasjonalpark, Stabbursdalen Nasjonalpark, Varangerhalvøya Nasjonalpark og Pasvik Nasjonalpark og Landskapsvernområde som hver har sin eget nasjonalparkstyre og en nasjonalparkforvalter, og Hammerfest kommune som er forvaltningsmyndighet for verneområdene i sin kommune.

Hva gjør forvaltningsmyndigheten

Forvaltningsmyndighetens har ansvar for å forvalte verneområdene etter verneformålene, og gjøre beslutninger om eventuelle tiltak og eventuell ferdsel i verneområdet.
Arbeidsoppgavene til forvaltningsmyndigheten er
-          Være myndighet for dispensasjon fra verneforskriften
-          Formidle informasjon til grunneier, rettighetshavere og allmennheten
-          Samarbeide med grunneiere, brukere, kommune, naturoppsyn, politiet og andre berørte
           ved behov.
-          Gi retningslinjer om forvaltning og skjøtsel gjennom forvaltningsplaner
-          Forvalte verneområdet basert på best mulig kunnskap og eventuelt å sørge for forbedring
           av kunnskapsgrunnlaget.
-          Få gjennomført tiltak der det er nødvendig for å ivareta verneformålet.
-          Overvåke naturmiljøet i verneområdene og følge utviklingen over tid. 

Søknad om dispensasjon

Når det gjelder søknad om dispensasjon bør man være ute i god tid. For å være ganske sikker på at man får svar på søknad om dispensasjon til et tiltak i et verneområde i tide bør man sende søknaden til forvaltningsmyndigheten (Fylkesmannen i Finnmark, nasjonalparkstyre, Hammerfest kommune) minimum en måned før tenkt oppstart av tiltaket. Saksbehandlingstiden varierer avhengig av arbeidsmengde allerede på pulten og omfanget av søknaden. I perioder med mange og kanskje kompliserte saker kan saksbehandlingstiden være opp mot tre måneder.

I vurderingen av søknaden blir det lagt vekt på om det omsøkte tiltaket strider mot vernevedtakets formål og om verneverdiene vil bli nevneverdig påvirket. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens §§ 8-12 brukes som retningslinjer for hva som vektlegges i behandlingen av søknaden.

Søknad om vitenskapelige undersøkelser bør inneholde:
-          Navn og kontaktinformasjon på søker
-          Navn på verneområdet og beskrivelse av hvilken del av verneområdet som vil bli berørt.
-          Fyldig beskrivelse av undersøkelsen.
-          Navn på prosjektansvarlig.
-          Tidspunkt/periode for undersøkelsen.
-          Metode for undersøkelsen.
-          Kart som angir hvor undersøkelsen skal gjennomføres. Prøvefelt og plassering av utstyr
           skal markeres på kartet

Søknad om motorferdsel bør inneholde:
-          Navn og kontaktinformasjon på søker
-          Navn på verneområdet og beskrivelse av hvilken del av verneområdet som vil bli berørt.
-          Hvorfor det søkes om dispensasjon til motorferdsel.
-          Tidspunkt for ferdsel.
-          Kart med planlagt kjøretrassé.
-          Antall turer
-          Hva som skal brukes (ATV, scooter, osv.).
-          Navn på den/de som skal kjøre. 

Søknad om andre tiltak/aktiviteter bør inneholde:
-          Navn og kontaktinformasjon på søker
-          Navn på verneområdet og beskrivelse av hvilken del av verneområdet som vil bli berørt.
-          Navn på tiltaksleder
-          Beskrivelse av tiltaket/aktiviteten
-          Tidspunkt/tidsperiode for tiltaket/aktiviteten
-          Kart med markering av området som vil bli berørt. 

Det er bestandig en god ide å undersøke hva verneforskriften sier om det tiltaket man ønsker å gjennomføre, og gjerne påpeke hvilke paragrafer og punkter i verneforskriften du mener du har dispensasjonsrett etter. Gode søknader krever mindre leting av saksbehandler, jo mindre vi trenger å lete jo raskere går saksbehandlingen.

Lovverk og føringer

Verneforskriften

Det som hovedsakelig brukes for behandling av søknader om dispensasjon til tiltak eller ferdsel i verneområder er verneforskriften. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å behandle saker etter verneforskriften på en slik måte at verneverdiene ikke forringes.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldlovens § 48 er en dispensasjonsbestemmelse som trer i kraft når verneforskriften ikke sier noe spesifikt om det det søkes om og hvor verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse tidligere ville blitt brukt. Naturmangfoldlovens § 48 kan ikke brukes i strid med verneforskriftens formål.

Også naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i §§ 8-12 skal legges til grunn ved vurderinger om dispensasjon. Det skal fremgå av forvaltningsmyndighetens vedtak hvordan prinsippene i naturmangfoldlovens §§ 8-12 er vurdert.

De fem prinsippene er:
§ 8 - Kunnskapsgrunnlaget
Offentlige beslutninger skal så langt der er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger på området.

§9 Føre-var-prinsippet
Ved tvil om effekten av påvirkning skal føre-var-prinsippet benyttes.

§10 – Økosystemtilnærming og samlet belastning
En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.

§11 – Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver
Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens omfang.

§ 12 – Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som i størst mulig grad begrenser skade på naturen.

Annet lovverk

Det er viktig å merke seg at andre lover og regler gjelder i tillegg til verneforskriften. Det kan være andre instanser som er myndighet på disse øvrige lovverkene. For eksempel byggesaker etter plan og bygningsloven er det kommunen som er myndighet på.

Fylkeskommunen i Finnmark (FFK) har ansvar for kulturminner i fylket.

Sametinget har forvaltningsansvaret for vern av samiske kulturminner.

Miljødirektoratet er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge. Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av forvaltningsmyndigheten. De er også faglig veileder for forvaltningsmyndigheten i praktisering av verneforskriftene.

Klima- og Miljødepartementet (KLD) er øverste myndighet i miljøforvaltningen i Norge. KLD har ansvar for at klimapolitikken som stortinget vedtar blir gjennomført. KLD er overordnet forvaltningsmyndighet for verneområder vernet etter naturvernloven eller naturmangfoldloven.

Kontaktpersoner