Storørret

Livssyklus hos storørret
Ørret og sjøørret er samme art (Salmo trutta) til tross for forskjellig levevis. Ørreten oppholder seg hele livet i ferskvann, mens sjøørreten foretar vandringer ut i saltvann til sjøområdene langs kysten. Opprinnelig vandret ørreten inn til lavereliggende sjøer og elver etter siste istid. Deretter har spredningen skjedd dels ved egenspredning og dels ved utsetting.

I de store sjøene som ligger under tidligere marin grense, regner vi med at vi fortsatt har populasjoner av ørret fra de første innvandringene. Her har ørretstammen opprettholdt sin sjøørretlignende atferd med vandring til faste gyteelver. I elva vokser ørretungene opp over en 2-4 årsperiode, for så å vandre ut i innsjøen hvor de stort sett lever av fiskeføde. Hovednæringen er sik, krøkle og røye. Slik endring i diett gir meget god vekst. Det er ikke uvanlig med en vektøkning på 1-2 kg per år.

Med storørret mener vi ørretstammer med faste gytevandringer, der fisken får vekstomslag som følge av fiskediett. Dette gir bestander med stor fisk. Enkelte kan være godt over 10 kg, med en lengdevekst per år på 10-15 cm

Storørret i Tyrifjorden, Eikeren og Ulvenvatnet

Ørret forekommer vanlig over hele fylket, men typiske storørretstammer har en bare i Tyrifjorden, Eikeren og i Ulvenvatnet på grensa mot Oslo/Akershus. Også i Tunhovdfjorden, Krøderen og Sperillen kan enkelte ørret bli meget store. I Tunhovdfjorden er det f.eks. fanget ørret på 17 kg. I disse sjøene har imidlertid ikke bestanden sett under ett, opprinnelse og atferdsmønster med fiskediett/gytevandring som er karakteristisk for storørretstammer.

En av de mest kjente forekomster av storørret, finner vi i Tyrifjorden. Her er det to storørret-stammer. Drammenselvstammen gyter i Drammenselva ved Vikersund, mens Randselvstammen går opp i Randselva til Viul. Stamfisken ved Vikersund ligger vanligvis fra 1-5 kg, mens i Randselva er den fra 2-12 kg.

Bestandsutvikling av storørret i Tyrifjorden                       

For å vurdere status og utvikling av bestanden har det pågått overvåking av storørreten i Tyrifjorden i regi av fylkesmannen i de siste 20 årene. Resultatene er oppsummert i egen rapport. På grunn av sin størrelse er det knytta betydelig interesse til fiske etter storørret. På nittenhundre tallet skjedde det en reduksjon i storørretbestandene i fjorden. Den største reduksjonen skjedde i perioden 1950-1980. Dette førte generelt til en tynn og relativt fåtallig bestand. Imidlertid synes bestanden nå å holde seg på et relativt stabilt nivå.

Data både fra fiske i fjorden og fra stamfisket om høsten på elvene, indikerer liten bestandsmessig variasjon fra år til år. Men den tynne bestanden, samt at fiske er tålmodighetskrevende, fører til at fangsten per anstrengelse på stang/dorging er relativt beskjeden. Antall fisketimer per fanget storørret er derfor betydelig. I de mindre tilløpselvene foregår det også en viss tilvekst av ørret som vandrer ut i fjorden. Men trolig har det foregått en reduksjon i rekruttering også i disse lokalitetene. Samlet sett har det derfor vært en vesentlig reduksjon i naturlig rekruttering av storørret i Tyrifjorden de siste 50 år.

Vandring av storørret i Tyrifjorden

For å styrke bestandene har det pågått stamfiske og utsetting av ørretunger i Tyrifjorden i mange år. Merking av denne stamfisken har vist at ørreten etter gyting forholdsvis raskt vandrer ut fra Randselva/Drammenselva, og lever om hverandre i de samme områdene av fjorden.

Når høsten kommer går fisken omtrent uten unntak tilbake til sine respektive gyteelver. Lydmerking av ørret på gyteplassene i Randselva viser at ørreten holder seg her når den først har gått opp i elva. De fleste gjenfangster utenom stamfiske, er gjort midtfjords i området rundt Frognøya. Men det er også gjort gjenfangst på stang i elvene og på garn i fjorden.

Ørreten kan legge på seg 1-2 kilo i løpet av et år i fjorden, før de igjen går på elva for å gyte. De fleste gjenfangstene under stamfiske er fisk som ble merket året før, noe som indikerer årlig gyting. Enkelte fisk er også fanget igjen to ganger. Veksten kan komme opp i 10-15 cm per år. Alderen på den gytemodne fisken ligger for det meste mellom 6-9 år, med en tendens til noe yngre stamfisk ved Vikersund. Enkelte stamfisk kan også bli 11-12 år.

Faktorer som påvirker bestanden

Årsakene til den negative bestandsutviklingen hos storørreten i Tyrifjorden er sammensatt. De viktigste faktorene er forurensning, vassdragsregulering, tekniske inngrep i gyte-/ oppvekstområder, predasjon fra gjedde/ abbor og beskatning.Forurensning utgjorde det største problemet i perioden 1950-1970, men ble delvis utbedret i 1970-80. Både Randselva og Drammenselva ved Vikersund er påvirket av vassdragsregulering gjennom reguleringen  av Randsfjorden og Tyrifjorden. I Randselva er det også flere eldre kraftstasjoner som påvirker vassdragsmiljøet.

Vassdragsreguleringen påvirker vannmiljøet ved endret vannregime, bl.a. gjennom tørrlegging av elvearealer og vannstandsendringer. Dette påvirker gyte- og oppvekstarealene for storørret og stranding av fiskeunger. For å kompensere for disse negative effektene er regulanten pålagt utsetting av ørretunger av de lokale stammene. I Randselva vil oppdatert vannføringsreglement med minstevannføring og restriksjon på tappehastighet,  dempe de negative effektene både for storørreten og for  vannmiljøet generelt.

En negativ effekt i forhold til bestandsstørrelse, er trolig predasjon av gjedde/ abbor både i fjorden og i elvene. Det er et generelt inntrykk at spesielt gjeddebestanden har tatt seg vesentlig opp. Tidligere var det problem med overbeskatning med garn. Fisket etter ørret på nærings- og gytevandringer var effektivt og ga betydelige fangster. Garnfisket har imidlertid avtatt i omfang. Dette skyldes til dels redusert interesse som følge av den tynne bestanden. Den viktigste årsaken er de innførte begrensningene på garnfiske i forskriftene. Andre beskatningsformer bl.a. mer utpreget dorging (trolling) har økt i omfang. Det er imidlertid fastsatt begrensning på antall stenger per båt. Fangsten av storørret per år ligger trolig rundt 50-100 stk.

Tiltak for å sikre storørretbestanden i Tyrifjorden

Viktig tiltak framover vil være å sikre de gjenværende gyte- og oppvekstområdene mot forurensning og inngrep. Det bør også vurderes å gjøre habitatforbedrende tiltak for å bedre gyte- og oppvekstforholdene. I denne sammenhengen er det viktig med utarbeidelse av status- og tiltaksplan med kartfesting og beskrivelse av gyteplasser og oppvekstområder i forhold til inngrep med forslag til konkrete tiltak for de viktigste lokalitetene. Det bør også vurderes om spesielt viktige gyteområder bør gis utvidet vern. Også opprettholdelse av gjenværende kantsoner/ reetablering av vegetasjonsbelter bør etterstrebes. Dette er spesielt viktig for Randselva hvor de viktigste gyte-/oppvekstområdene strekker seg fra oppstrøms Hønefoss til Viul. Siden naturlig rekruttering både i hovedelvene og øvrige tilløpselver til Tyrifjorden er liten, er det viktig at kultiveringen i regi av lokale fiskeforeninger opprettholdes med utsetting ørret basert på de lokale stammene.

Som tiltak for å ta vare på storørreten er det egne forskrifter for fiske i Tyrifjorden. Disse setter restriksjoner bl.a. på antall stenger per båt, forbud mot bruk av flytegarn i Tyrifjorden, munnings-fredning om høsten osv. Forskriften ble oppdatert i 2016 og trådde i kraft 1. januar 2017. Her ble det innført forbud mot garnfiske om våren, begrensning på 4 stenger per båt og minstemål på 50cm.

Sett under ett er det potensial for å øke storørretbestanden i Tyrifjorden gjennom en styrket forvaltning med strenge restriksjoner på inngrep i gyte- og oppvekstområder, kontroll med beskatning og forsvarlig kultivering. Næringsforholdene i Tyrifjorden gir rom for en betydelig økning i storørretbestanden som kan øke rekreasjonsverdien og brukerinteressene. Styrking av ørretbestandene vil også ivareta den overordna målsetningen det er å sikre storørretstammer generelt, da slike populasjoner anses å ha både nasjonal, regional og lokal verdi. Særlig er de to store stammene i Randselva og ved Vikersund verdifulle med sine genetisk spesielle karaktertrekk.

Storørret i Tyrifjorden, Eikeren og Ulvenvatnet

Ørret forekommer vanlig over hele fylket, men typiske storørretstammer har en bare i Tyrifjorden, Eikeren og i Ulvenvatnet på grensa mot Oslo/Akershus. Også i Tunhovdfjorden, Krøderen og Sperillen kan enkelte ørret bli meget store. I Tunhovdfjorden er det f.eks. fanget ørret på 17 kg. I disse sjøene har imidlertid ikke bestanden sett under ett, opprinnelse og atferdsmønster med fiskediett/gytevandring som er karakteristisk for storørretstammer.

En av de mest kjente forekomster av storørret, finner vi i Tyrifjorden. Her er det to storørret-stammer. Drammenselvstammen gyter i Drammenselva ved Vikersund, mens Randselvstammen går opp i Randselva til Viul. Stamfisken ved Vikersund ligger vanligvis fra 1-5 kg, mens i Randselva er den fra 2-12 kg.

Bestandsutvikling av storørret i Tyrifjorden                       

For å vurdere status og utvikling av bestanden har det pågått overvåking av storørreten i Tyrifjorden i regi av fylkesmannen i de siste 20 årene. Resultatene er oppsummert i egen rapport. På grunn av sin størrelse er det knytta betydelig interesse til fiske etter storørret. På nittenhundre tallet skjedde det en reduksjon i storørretbestandene i fjorden. Den største reduksjonen skjedde i perioden 1950-1980. Dette førte generelt til en tynn og relativt fåtallig bestand. Imidlertid synes bestanden nå å holde seg på et relativt stabilt nivå.

Data både fra fiske i fjorden og fra stamfisket om høsten på elvene, indikerer liten bestandsmessig variasjon fra år til år. Men den tynne bestanden, samt at fiske er tålmodighetskrevende, fører til at fangsten per anstrengelse på stang/dorging er relativt beskjeden. Antall fisketimer per fanget storørret er derfor betydelig. I de mindre tilløpselvene foregår det også en viss tilvekst av ørret som vandrer ut i fjorden. Men trolig har det foregått en reduksjon i rekruttering også i disse lokalitetene. Samlet sett har det derfor vært en vesentlig reduksjon i naturlig rekruttering av storørret i Tyrifjorden de siste 50 år.

Vandring av storørret i Tyrifjorden

For å styrke bestandene har det pågått stamfiske og utsetting av ørretunger i Tyrifjorden i mange år. Merking av denne stamfisken har vist at ørreten etter gyting forholdsvis raskt vandrer ut fra Randselva/Drammenselva, og lever om hverandre i de samme områdene av fjorden.

Når høsten kommer går fisken omtrent uten unntak tilbake til sine respektive gyteelver. Lydmerking av ørret på gyteplassene i Randselva viser at ørreten holder seg her når den først har gått opp i elva. De fleste gjenfangster utenom stamfiske, er gjort midtfjords i området rundt Frognøya. Men det er også gjort gjenfangst på stang i elvene og på garn i fjorden.

Ørreten kan legge på seg 1-2 kilo i løpet av et år i fjorden, før de igjen går på elva for å gyte. De fleste gjenfangstene under stamfiske er fisk som ble merket året før, noe som indikerer årlig gyting. Enkelte fisk er også fanget igjen to ganger. Veksten kan komme opp i 10-15 cm per år. Alderen på den gytemodne fisken ligger for det meste mellom 6-9 år, med en tendens til noe yngre stamfisk ved Vikersund. Enkelte stamfisk kan også bli 11-12 år.

Faktorer som påvirker bestanden

Årsakene til den negative bestandsutviklingen hos storørreten i Tyrifjorden er sammensatt. De viktigste faktorene er forurensning, vassdragsregulering, tekniske inngrep i gyte-/ oppvekstområder, predasjon fra gjedde/ abbor og beskatning. Forurensning utgjorde det største problemet i perioden 1950-1970, men ble delvis utbedret i 1970-80.

Både Randselva og Drammenselva ved Vikersund er påvirket av vassdragsregulering gjennom regulering av Randsfjorden og Tyrifjorden. I Randselva er det også flere eldre kraftstasjoner som påvirker vassdragsmiljøet. Vassdragsreguleringen påvirker vannmiljøet gjennom endret vannregime, bl.a. gjennom tørrlegging av elvearealer og vannstandsendringer. Dette påvirker gyte- og oppvekstarealene for storørret og stranding av fiskeunger. For å kompensere for disse negative effektene er regulanten pålagt utsetting av ørretunger av de lokale stammene. I Randselva er det fastsatt vannføringsreglement med minstevannføring som skal dempe de negative effektene på vannmiljøet.

En negativ effekt i forhold til bestandsstørrelse, er trolig predasjon av gjedde/ abbor både i fjorden og i elvene. Det er et generelt inntrykk at spesielt gjeddebestanden har tatt seg vesentlig opp. Tidligere var det problem med overbeskatning med garn. Fisket etter ørret på nærings- og gytevandringer var effektivt og ga betydelige fangster. Garnfisket har imidlertid avtatt i omfang. Dette skyldes til dels redusert interesse som følge av den tynne bestanden. Den viktigste årsaken er de innførte begrensningene på garnfiske i forskriftene. Andre beskatningsformer bl.a. mer utpreget dorging (trolling) har økt i omfang. Det er imidlertid fastsatt begrensning på antall stenger per båt. Fangsten av storørret per år ligger trolig rundt 50-100 stk.

Tiltak for å sikre storørretbestanden i Tyrifjorden

Viktig tiltak framover vil være å sikre de gjenværende gyte- og oppvekstområdene mot forurensning og inngrep. Det bør også vurderes å gjøre habitatforbedrende tiltak for å bedre gyte- og oppvekstforholdene. I denne sammenhengen er det viktig med utarbeidelse av status- og tiltaksplan med kartfesting og beskrivelse av gyteplasser og oppvekstområder i forhold til inngrep med forslag til konkrete tiltak for de viktigste lokalitetene. Det bør også vurderes om spesielt viktige gyteområder bør gis utvidet vern. Også opprettholdelse av gjenværende kantsoner/ reetablering av vegetasjonsbelter bør etterstrebes. Dette er spesielt viktig for Randselva hvor de viktigste gyte-/oppvekstområdene strekker seg fra oppstrøms Hønefoss til Viul. Siden naturlig rekruttering både i hovedelvene og øvrige tilløpselver til Tyrifjorden er liten, er det viktig at kultiveringen i regi av lokale fiskeforeninger opprettholdes med utsetting ørret basert på de lokale stammene.

Som tiltak for å ta vare på storørreten er det egne forskrifter for fiske i Tyrifjorden. Disse setter restriksjoner bl.a. på antall stenger per båt, forbud mot bruk av flytegarn i Tyrifjorden, munnings-fredning om høsten osv. Forskriften ble oppdatert i 2016 og trådde i kraft 1. januar 2017. Her ble det innført forbud mot garnfiske om våren, begrensning på 4 stenger per båt og minstemål på 50cm.

Sett under ett er det potensial for å øke storørretbestanden i Tyrifjorden gjennom en styrket forvaltning med strenge restriksjoner på inngrep i gyte- og oppvekstområder, kontroll med beskatning og forsvarlig kultivering. Næringsforholdene i Tyrifjorden gir rom for en betydelig økning i storørretbestanden som kan øke rekreasjonsverdien og brukerinteressene. Styrking av ørretbestandene vil også ivareta den overordna målsetningen det er å sikre storørretstammer generelt, da slike populasjoner anses å ha både nasjonal, regional og lokal verdi. Særlig er de to store stammene i Randselva og ved Vikersund verdifulle med sine genetisk spesielle karaktertrekk.