Ørekyte

I Buskerud forekommer den naturlig utbredt i lavere liggende områder, tilsvarende andre ferskvannsfiskearter med østlig innvandring etter siste istid som abbor, gjedde og mort.
Den er videre spredt ved menneskelig hjelp oppover i hovedvassdragene Numedal, Hallingdal, Hemsedal og Begna, samt innover i en del sidevassdrag første halvdel av forrige århundret,som Nes, Ål og Ringerike.
På slutten av 1900-tallet skjedde en ytterligere spredning i fjellområdet i Buskerud bl.a. i Hol og Nore og Uvdal (eks. Stolsmagasinet, Halnefjorden, Heinvassdraget). I dag er ørekyte derfor spredt over det meste av fylket.
På midten av 1990 tallet spredde ørekyta seg vestover Sevra på Hardangervidda mot Stigstuv. Her ble det foretatt en rotenonbehandling i på grensa mellom Hordaland og Buskerud ved Stigstuv i 2000. Det ble også etablert fiskesperre.
Ørekyta er nå i hovedsak begrenset til Sevra med sidebekekr i området til og med  Hometjernan.
I 2011-2012 ble det imildertid funnet enkelte individ oppstrøms fiskesperra. Ny rotenonbehandling av vatna og elva ved Stigstuv er derfor under vurdering i regi av Fylkesmanen i Hordaland.
I vassdragene på Blefjell og Hardangervidda vest for Rødberg fra Sønstevatn til Tinnhølen er det ikke ørekyte.
Videre er det ikke ørekyte i høgereliggende fjellområder i Hemsedal, Norefjell og Ådalsfjellene.
Les mer om ørekyte i Miljøstatus for Buskerud.