Vannmiljø

Vann er en livsnødvendig ressurs for alle. Vi har mye rent vann i Norge, men ikke alt vannet har like god kvalitet.

Dette er de viktigste årsakene til dårlig vannkvalitet:

  • forurensning som forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter
  • fysiske endringer som vassdragsregulering, hindringer som for eksempel veier og jernbaner, og grøfting og andre tiltak som styrer vannet i kanaler
  • biologiske påvirkninger som fremmede fiskearter, rømt oppdrettsfisk og lakselus

Samarbeid om vannforvaltning

Vannet renner dit det vil. De fleste vannkildene strekker seg over flere kommuner eller fylker, og noen deler vi med våre naboland. Derfor må vannet forvaltes i samarbeid mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter. Her samarbeider vi også med nabolandene våre Sverige, Finland og Russland.   

Norge er delt inn i elleve vannregioner. En fylkeskommune i hver region er utpekt som vannregionmyndighet. I 2015 skal det vedtas regionale vannforvaltningsplaner med konkrete tiltak. Dette er en del av innføringen av EUs rammedirektiv for vann.

Fylkesmannens oppdrag

Klima- og miljødepartementet er ansvarlig myndighet for innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Fylkesmannen er departementets representant på regionalt nivå, og skal   

  • samle kunnskap om vannets tilstand og gi en vurdering av miljøtilstanden
  • overvåke og kartlegge problemer
  • fungere som miljøfaglig rådgiver for andre involverte myndigheter

Vannet blir påvirket på mange ulike måter. Hensynet til at vi skal ha rent vann nå og i framtiden, må være en del av vurderingen på alle fagområder.

Vis mer

Vann og vassdrag utgjør en svært viktig del av landskapsbildet i Buskerud, med vannspeil, fosser, stryk og kantvegetasjon. Gjennom tusener av år har vann og is vært de viktigste drivkreftene for å forme landskapet. Vassdragene påvirker også lokale klimaforhold, grunnvann og jordsmonn i nærområdene.

Variert vassdragsnatur gir rom for rikt biologisk mangfold og diversitet. For fisk spenner artsmangfoldet i Buskerud fra rundt 25 ferskvannsarter, kreps og elvemusling i nedre deler av fylket, til ørret, røye og skjoldkreps i fjellområdene. Vassdragsnære områder med frodige kantsoner er i tillegg attraktive leveområder for en rekke dyre- og plantearter med store krav til fuktighet og næringstilgang.

Det er knyttet stor interesse til vatn og vassdrag enten dette gjelder bosetning, energiutnyttelse, landbruk, drikkevann eller som resipient (for mottak av utslipp). Rik vassdragsnatur har også viktig for rekreasjon, både for fiske, landskapsmessig opplevelse og allmenn ferdsel. Vassdragssystemene er derfor i ulik grad utsatt for ytre påvirkninger som kraftregulering, forurensende utslipp, arealinngrep, miljøgifter og lufttransportert forurensning. Uønska spredning av organismer som ørekyte, mort, vasspest og alger, samt parasitter (i første rekke G. salaris) og fiskesjukdom er i tillegg faktorer som i høg grad påvirker disse økosystemene negativt. Flom med erosjon kan også gjøre stor skade for landbruk og elvenære arealer.

De ulike miljøpåvirkninger nødvendiggjør en rekke avbøtende tiltak som biotopforbedring, minstevannføring, forbygning, fiskekultivering, kalking, avløpsrensing osv. I tillegg kommer de mer forvaltningsmessige forhold som vern og utnyttelse av de biologiske ressursene. Forvaltning av vann og vassdrag er derfor et sammensatt område. Det bygger i første rekke på fire lovverk: Vannressursloven, Laks og innlandsfiskeloven, Forurensningsloven og Plan og bygningsloven med sentrale retningslinjer og forskrifter. Fra 2010 må også inngrep og vedtak i forhold til vassdrag vurderes etter naturmangfoldloven.