Kunnskapsgrunnlaget

Drivhuseffekten innebærer at et beskyttende lag av klimagasser ligger i et lag rundt jorda og sørger for at livgivende varme og lys fra sola slipper inn, samtidig som ikke for mye slippes ut igjen. Dette er en naturlig prosess som sikrer vi har et forholdsvis stabilt klima og gode leveforhold for mennesker, planter og dyr på jorda. Uten drivhuseffekten ville den globale gjennomsnittstemperaturen vært på -18°C, og store deler av jorda ville vært ubeboelig (Miljøstatus.no).

 

Siden den industrielle revolusjonen har menneskers utslipp av klimagasser som CO2 økt, og særlig de siste 60 årene. Disse utslippene har bidratt til å øke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, noe som fører til at den globale gjennomsnittstemperaturen øker. FNs klimapanel, som går gjennom all ny forskning på området og lager rapporter som sammenstiller denne kunnskapen, fastslår at det er bred enighet blant forskere om at det meste av den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

 

Norske myndigheter støtter seg på FNs klimapanels kunnskapsgrunnlag i utarbeidingen av klimapolitikken. Klimapanelets rapporter omtaler det naturvitenskapelige grunnlaget og oppdatert forskning på klima, i tillegg til å forsøke å forutsi hvordan klimaet kan endres i årene framover i ulike utslippsscenarier. Dess høyere utslipp vi har, dess større global oppvarming kan vi vente oss.

 

Vi kan allerede se endringer i klimaet. Alle årene etter år 2000 er blant de 15 varmeste som noensinne er registrert (Miljøstatus.no). Nedbørsmønstre har endret seg, havet har blitt varmere og isbreer smelter. Naturen er menneskenes eksistensgrunnlag, og når naturen påvirkes av klimaendringene, påvirkes også mennesker og samfunn. Vekstforhold, tilgang til mat og vann og økt fare for flom, stormflo og tørke, er noen av måtene vi blir påvirket. Hvor store klimaendringene vil bli avhenger av hvor store klimagassutslippene er i årene framover.

 

Hvordan klimaendringene arter seg og vil påvirke oss er svært varierende i ulike deler av verden. FNs klimapanel har utarbeidet scenarioer for klimaendringene på globalt nivå. For at vi i Norge skal ha best mulig kunnskap for å forberede oss og tilpasse oss klimaendringene utarbeider Norsk Klimaservicesenter klimaprofiler for alle landets fylker. Disse er basert på klimapanelets framskrivninger, nedskalert til regionalt og lokalt nivå. Klimaprofilen for Buskerud ble lagt fram våren 2017.