Klimatilpasning

For Norges del betyr klimaendringene i hovedsak høyere gjennomsnittstemperaturer og kraftigere og hyppigere regnskyll. Antall måneder med snø vil mot slutten av dette århundret være betydelig redusert i deler av landet, noen steder så mye at snø ikke er vanlig om vinteren lenger. Enkelte steder og perioder vil en oppleve mer tørke. Disse endringene fører blant annet med seg økt risiko for flom, stormflo, jordskred og overvannsskader. I tillegg til slike hendelser, vil klimaendringene føre med seg en rekke mer saktevirkende effekter på natur og samfunn. For eksempel kan endringer i regn- og temperaturmønstre gi lengre vekstsesong for landbruket, samtidig som det kan føre med seg nye plante- og dyresykdommer, råte- og soppskader m.m. I Norge kan vi oppleve å få nye arter på land og i havområdene når klimaet endrer seg globalt og dyr og fisk forflytter seg nordover. I tillegg til at naturmangfold og økosystemer endres vil dette påvirke flere naturbaserte næringer i Norge, både landbruk, skogbruk, fiskeri og reiseliv. I tillegg fører klimagassutslippene til havforsuring og havnivåstigning.

Fylkesmannen skal i tillegg til å arbeide for å redusere utslipp av klimagasser arbeide for å begrense framtidige negative effekter av klimaendringene. Arealplanlegging har en nøkkelrolle i klimatilpasningsarbeidet. Gode transportløsninger, robuste veier og jernbaner, sikker energiforsyning og boliger og andre bygninger som ikke ligger utsatt til for jordskred eller andre naturkatastrofer utgjør en viktig del av planleggingsarbeidet. Fylkesmannen skal også bidra til at samfunnet er forberedt på å takle flom, skred, strømbrudd og andre alvorlige hendelser.

Lokal planlegging for klimaendringer

Fylkesmannen fungerer som bindeledd mellom den nasjonale klimapolitikken og gjennomføringen ute i lokalsamfunnene. Det er kommunene som har hovedansvaret for å bygge gode samfunn for sine innbyggere, og klimaperspektivet er en viktig del av denne planleggingen.

  • Fylkesmannen skal sikre at kommunene tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringene når de fatter vedtak. Fylkesmannen er sektormyndighet, blant annet for miljø og landbruk, og har myndighet til å føre tilsyn med kommunene, overprøve enkeltvedtak som ikke tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringer, og fremme innsigelser etter plan- og bygningsloven.
  • Fylkesmannen fører tilsyn med kommunenes beredskapsarbeid.
  • Fylkesmannen veileder kommunene i klimaarbeidet. Fylkesmannen skal klargjøre hvilke krav og forventninger staten har til kommunene, og samtidig formidle kommunenes synspunkter til sentrale myndigheter.