Barns og elevers trivsel

Nullmobbing.no

Nullmobbing.no

Nytt nettsted www.nullmobbing.no

Utdanningsdirektoratet har i juni 2016 lansert siden www.nullmobbing.no.

Nytt lovforslag om skolemiljø. Les forslaget og høringssvarene her

Ny kunnskapsoppsummering viser at det å bli utsatt for mobbing kan føre til et bredt spekter av helseproblemer og sosiale vansker. Les hele rapporten her

Alle elever har rett til et godt skolemiljø

Alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det står i opplæringsloven § 9a-1.

Det betyr blant annet at elevene ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger, verken fra medelever eller lærere. Krenkende ord og handlinger kan for eksempel være mobbing, vold, rasisme og utestenging, eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemninger. 

Det er elevens oppfattelse av skolemiljøet som skal legges til grunn

Det er elevens individuelle opplevelse av miljøet som avgjør om det er godt nok. Verken rektor, lærere eller andre elever kan vite bedre enn barnet ditt hvordan det har det på skolen. Rektor, lærere eller medelever skal ikke bagatellisere det eleven opplever. Rektor kan for eksempel ikke vise til at det generelt er lite mobbing på skolen. Hvis eleven opplever at noe er ubehagelig og krenkende, skal skolen ta det på alvor.

Skolen plikter å sikre at alle elever har det bra

Skolen må arbeide aktivt, kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Skolen skal ha skriftlige planer for skolemiljøet. Planene skal si noe om hvordan skolen arbeider for å forebygge, avdekke, forhindre og håndtere krenkende atferd.

Kommunen, som eier grunnskolene, og fylkeskommunen, som eier de videregående skolene, har et spesielt ansvar for at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt.

Skolens ansatte har plikt til å gripe inn

De ansatte på skolen har plikt til å gripe inn hvis de har kunnskap om eller mistenker at en elev har blitt eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

De ansatte skal undersøke saken og varsle rektor. Skolen må ha rutiner for når og hvordan varslingen skal skje. Ansatte skal undersøke saken så fort som mulig. De skal ikke vente og se det an.

Skolens ansatte skal gripe inn direkte dersom det er nødvendig og mulig. Det betyr for eksempel at de skal stanse uønskede handlinger så raskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så små som mulig.

Eksempler på hendelser kan være en kontormedarbeider som ser at en elev blir slått eller plaget, eller en lærer som hører en elev si noe negativt om for eksempel en annen elevs utseende eller bakgrunn.

Rektor skal sørge for at alle saker blir fulgt opp

Rektor har plikt til å sørge for at alle sakene det varsles om, følges opp. Rektor skal ta ansatte som varsler på alvor og har plikt til å undersøke saken nærmere. Ledelsen har ansvar for å sette inn tiltak slik at eleven får et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Rektor skal informere deg som forelder om hva som blir gjort

Elev/foreldre har rett til å be skolen om å sette inn tiltak

Skolen skal lytte til deg hvis du mener at barnet ditt ikke har det bra på skolen.

Du kan be om tiltak både skriftlig og muntlig, men vi anbefaler at du gjør det skriftlig. Det gjør at du i ettertid kan vise til hva du har bedt om. Du kan be om tiltak per e-post, brev eller på annen måte.

Du kan kontakte skolen alene eller sammen med andre. For eksempel kan du og barnet ditt sammen be om tiltak, eller flere foreldre kan be om tiltak sammen.

Foreldrerådet, FAU, samarbeidsutvalget eller skolemiljøutvalget kan også be om at skolen setter i verk tiltak hvis det gjelder en gruppe elever.

Du som forelder har ikke ansvaret for å foreslå de beste løsningene, men du kan be om tiltak du tror vil fungere. Du kan også be skolen sette i gang tiltak som de mener er passende, og spørre skolen om hva som blir gjort for å løse problemet.

Skolen plikter å treffe vedtak

Når en elev eller forelder tar kontakt med skolen og ber om tiltak der et barn ikke har det bra på skolen, plikter skolen å treffe et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket skal ta stilling til om barnets rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt og, dersom retten ikke er oppfylt, bestemme hvilke tiltak skolen vil sette i verk for å bedre på dette.

Du kan klage hvis du ikke er fornøyd med skolens vedtak

Du som forelder har rett til å klage hvis

  • du ikke er fornøyd med tiltakene eller innholdet i enkeltvedtaket
  • skolen ikke gjennomfører de tiltakene som er tatt inn i enkeltvedtaket
  • skolen ikke fatter et enkeltvedtak om tiltak selv om du har bedt om det
  • skolen ikke fatter et enkeltvedtak innen rimelig tid
  • skolen ikke tar henvendelsen din på alvor
  • saksbehandlingen tar lang tid
  • det er andre saksbehandlingsfeil

Klagefrist

Du må klage innen tre uker etter at du har fått enkeltvedtaket, hvis det er innholdet i vedtaket du klager på. Klagen skal sendes til skolen. Hvis du ikke har fått et enkeltvedtak innen rimelig tid, kan du også klage, og skolen har en plikt til å behandle klagen din.

Dersom skolen ikke gir deg medhold i klagen skal klagen sendes videre til Fylkesmannen for behandling. Fylkesmannen i Buskerud har høy prioritet på denne type klager.

Fylkesmannes forebyggende arbeid

Fylkesmannen i Buskerud har høyt fokus på elevens trivsel og elevens rett på et godt psykososialt miljø. Vi kan tilby følgende for deg som trenger hjelp og veiledning:

  • Veiledning på rettsregler, herunder kapittel 9a om elevens rett til et godt psykososialt miljø.
  • Konferanser i samarbeid med våre samarbeidspartnere. Se vår kurskalender for mer informasjon.
  • Opplæring, prosjekter og satsinger for spesielt prioriterte målgrupper.
  • Fylkesmannen samarbeider blant annet med mobbeombudet, Forandringsfabrikken og Læringsmiljøsenteret i arbeidet for å bedre skolemiljøet.

 

 


27.04.2017

Sats på inkluderende barnehage- og skolemiljø

Fylkesmannen i Buskerud inviterer kommuner og frittstående skoler i Buskerud til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø". Fylkesmannen velger ut inntil 5 kommuner og 1 - 2 frittstående skoler til kompetansetilbudet som ønsker å skape og opprettholde et godt barnehage- og skolemiljø. Fristen for å søke er 22. mai 2017.


17.02.2017

Elevenes rettigheter i mobbesaker styrkes

Regjeringen legger frem ny lovproposisjon for Stortinget fredag 17. februar. Det foreslås tydeligere og strengere regler for hva skolene skal gjøre når barn blir mobbet, eller av andre grunner ikke har et trygt og godt skolemiljø. Samtidig styrkes rettighetene til barn og deres foreldre. Det skal også etableres en ny klageordning.