Fôrmangel i Agderfylkene

Tørre jorder med få rundballer er typisk i Agder-fylkene i sommer.
Tørre jorder med få rundballer er typisk i Agder-fylkene i sommer. (Foto: Silje Lunden Gotehus / Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder)

Fylkesmannen, kraftfôrleverandørene og næringen har hatt møte om den krevende situasjonen og kommer med anbefalinger.

Torsdag 5. juli var representanter fra Bondelaget, Norsk Landbruksrådgiving Agder, Tyr Sørlandet, Nortura, Norsk sau og geit, Fiskå mølle, Felleskjøpet og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder samlet på Fylkeshuset i Kristiansand for å drøfte den prekære fôrsituasjonen.

Det ble bekreftet fra alle hold at avlingssvikten er betydelig og at situasjonen har tilspisset seg de siste ukene. Vi er inne i en fôrkrise og en tørke i Agder som få har sett maken til. Grovfôrareal på fulldyrka og overflatedyrka mark i Aust-Agder og Vest-Agder er ca. 220 000 dekar i alt, ifølge tall fra produksjonstilskudd. (I tillegg kommer ca. 60 000 dekar innmarksbeiteareal.) Vi kan anslå at fôrmangelen i Agderfylkene med dagens forutsetninger kan dreie seg om 250 000–300 000 rundballer.

Slitne bønder

Mange bønder jobber nå døgnet rundt for å få vannet jordene og er bekymret for hvordan fôret skal strekke til over vinteren. Landbruksorganisasjonene er urolige for bøndenes psykiske helse. Mange opplever at de ikke blir forstått og at de er alene med ansvaret for dyrene og dyrevelferden.

Vi oppfordrer bønder til å ta kontakt med landbruksrådgivere og lese aktuelle artikler på hjemmesidene:
• På medlemssidene til Tine ble det nylig lagt ut en artikkel og en podkast der dyktige fagfolk diskuterer situasjonen og alternative løsninger
Norsk landbruksrådgiving Agder har flere artikler som går spesifikt på tørkesituasjonen. 
• Følg også med på Bondelagets hjemmesider for å bli oppdatert om møter angående fôrsituasjonen. Første møtet blir på Evje kino tirsdag 10. juli, kl. 11–13.

Korn, grønnfôr og halm

Vi må nå snu alle steiner og tenke nytt for å redusere grovfôrmangelen. Bønder med sviktende kornavlinger bør vurdere å slå kornet som grønnfôr. Bønder med lønsomme kornavlinger kan også slå kornet til grønnfôr. I begge tilfeller kan bonden likevel få produksjonstilskudd for korn og søke erstatning for avlingssvikt i korn. Ta første avling med i erstatningssøknaden som skadeårets avling. Hold rundballene med korngrønnfôr adskildt fra rundballene fra grasarealer til kommunens oppmåling av grovfôrlager til høsten. Legg ved søknaden dokumentasjon på solgt grønnfôr og eventuelle fôrprøver. Grønnfôret blir omregnet til korn i behandlingen av søknaden. En kan regne ca. 140–150 FEm i en rundballe med korngrønnfôr. Dette tilsvarer 140–150 kg bygg. En eventuell etterfølgende avling med raigras kommer ikke til fratrekk i erstatningsberegningen. Les mer om dette på Landbruksdirektoratet sine sider.

Halm vil i år være en viktig fôrressurs. Vi vil oppfordre alle til å ta vare på halmen og selge/bruke denne som fôr og heller bruke flis som strø.

Det finnes også mange areal som ikke er i bruk og som enda ikke er slått. I år vil det være ekstra viktig å høste grovfôret på slike steder.

Økte kraftfôrmengder og grovfôrerstattere

For de fleste bønder vil det være nyttig å allerede nå begynne å øke kraftfôrmengdene, slik at grovfôret holder lengst mulig. For ammekuprodusentene er dette også aktuelt, fordi det er nå dyra trenger ekstra energi og ikke utpå vinteren. Fagrådgiverne bør kontaktes for å få satt opp en fôrplan som utnytter fôret best mulig.

Felleskjøpet og Fiskå Mølle har lang erfaring med å produsere grovfôrerstattere. Disse fôrmidlene kan erstatte opptil 40 % av grovfôret til melkekyr og dyr i vekst. Kraftfôrprodusentene melder om god tilgang på råvarer til kraftfôr og grovfôrerstattere på verdensmarkedet, og prisen på disse varene vil være omtrent som før.

Erstatningsordning

For grovfôrprodusenter vil det i år være aktuelt å søke om erstatning for avlingssvikt. Regelverket for erstatningsordningen og søknadsskjema ligger på Landbruksdirektoratet sine sider.

For å kunne søke om erstatning for avlingssvikt er det viktig å føre beitelogg, der man noterer ned hvor dyrene går, hvor lenge de går der og i hvilket tidsrom. Bonden må også melde inn til kommunen at skade har oppstått eller at vil kunne oppstå. Dersom det er ferietid i kommunene, sender du en e-post til kommunens postmottak.

Stå sammen

For å komme gjennom denne krevende situasjonen, vil vi oppfordre bøndene til å stå sammen om utfordringene. Vi ser eksempler på at det nå tennes dugnadsånd og vekkes en solidarisk tankegang om at vi nå må hjelpe hverandre. For mange ser det mørkt ut per i dag, og noen ser på nedslakting som eneste mulighet. Men vi vil minne om at det finnes løsninger og muligheter! Noen ser vi nå, og andre kan komme senere.