Tvang

Bruk av tvang overfor personer er regulert i flere lover, blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven.

Lovreglene skal sikre forsvarlige tjenester til pasienter og brukere, og trekker grensen mellom lovlig og ulovlig tvang. Det er krav om at andre løsninger skal være prøvd før helse- og omsorgstjenesten vurderer bruk av tvang. Når det er nødvendig å bruke tvang, skal helse- og omsorgstjenesten ta beslutninger om tvangsbruk i tråd med loven. Internkontrollen skal sikre at tjenestene på området er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven § 7

Dersom det er vurdert som påtrengende nødvendig skal helsepersonell straks gi helsehjelp selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelp. Formålet er blant anna å bidra til sikkerhet for pasienten.

Helsehjelp gitt med tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Formålet med dette regelverket er å kunne yte nødvendig somatisk helsehjelp til pasienter som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp.

Målet er å yte nødvendig helsehjelp, hindre vesentlig helseskade og å forebygge og avgrense bruken av tvang. Pasient eller nærmeste pårørende kan klage til Fylkesmannen på et vedtak om tvang. Dersom et vedtak varer lenger enn tre måneder skal Fylkesmannen i alle tilfeller vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen. Vedtak om innlegging og tilbakehold i institusjon eller helsehjelp som varer lenger enn tre måneder, kan bringes inn for retten. Også Fylkesmannens vedtak kan bringes inn for retten dersom helsehjelpen gjelder innlegging og tilbakehold, eller helsehjelpen varer lenger enn tre måneder.

Bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Formålet med reglene er å hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å forebygge og avgrense bruk av tvang og makt. Loven gjelder tvang og makt brukt i forbindelse med at det blir gitt kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemming.

Tvang og makt er definert som tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Kommunen plikter å legge til rette for minst mulig bruk av tvang og makt, og før kommunen avgjør at det skal brukes tvang eller makt, skal andre alternativ være utprøvd.

Vedtak om planlagt tvangsbruk skal overprøves av Fylkesmannen før tvangstiltakene kan tas i bruk. Kommunen plikter å dokumentere og å melde fra til Fylkesmannen om tilfeller der det er brukt tvang som ikke har vært planlagt, altså skadeavvergende tvangstiltak i nødssituasjoner. Fylkesmannen fører også tilsyn med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Vedtak og meldinger om tvang skal også sendes til bruker eller pasient, verge, pårørende og spesialisthelsetjenesten. Bruker eller pasient, verge og pårørende kan klage på kommunens beslutning om å bruke ikke-planlagt tvang i nødssituasjoner. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. Fylkesmannens vedtak kan påklages til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. I tilfeller der fylkesnemnda bekrefter vedtaket som det er klaget på, kan bruker eller pasient, verge og pårørende velge å bringe saken inn for tingretten.  

Tvang i medhold av psykisk helsevernloven

Regelverket for bruk av tvang innen psykisk helsevern blir regulert av reglene i psykisk helsevernloven og tilhørende forskrift. Det er opprettet særskilte kontrollkommisjoner i hvert fylke som skal se til at praksis er i tråd med loven. Loven regulerer de former for tvang som er særegne for psykisk helsevern: i hovedsak vedtak om oppretting av tvungent psykisk helsevern og vedtak om ulike former for tvangsbehandling – særlig vedtak om tvangsbehandling med legemidler.

Det er strenge krav til bruk av tvang i medhold av psykisk helsevernloven. Tvang kan kun brukes der frivillig psykisk helsevern har blitt forsøkt uten at dette har ført fram, eller der det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. Det er en forutsetning at pasienten har en alvorlig sinnslidelse og pasienten må i tillegg oppfylle enten behandlingskriteriet eller farekriteriet. Det er dessuten et vilkår at pasienten mangler samtykkekompetanse. Sistnevnte vilkår gjelder så sant det ikke er nærliggende og alvorlig fare for pasientens liv eller andre personers liv eller helse. 

Klage på vedtak som gjelder bruk av tvang i medhold av psykisk helsevernloven skal rettes til kontrollkommisjonen. Alle institusjoner innen psykisk helsevern som kan bruke tvang, skal være tilknyttet en kontrollkommisjon. Dersom du ønsker å klage på et vedtak som gjelder tvangsbehandling med legemidler, skal klagen sendes til Fylkesmannen.

Bruk av tvang overfor rusmiddelavhengige

Rusmiddelavhengige personer som utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk av rusmidler, kan legges inn eller holdes tilbake i institusjon mot sin vilje. Andre hjelpetiltak må være vurdert som ikke tilstrekkelige. Lov om helse- og omsorgstjenester, kapittel 10, har regler om vilkår og saksbehandling.

Gravide rusmiddelavhengige kan uten eget samtykke tas inn på institusjon og holdes tilbake der i hele svangerskapet hvis rusmiddelmisbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom andre hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Vedtak om tilbakehold i institusjon skal treffes av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Vis mer


25.01.2016

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Rundskrivet til loven er oppdatert per 1.10.2015, blant annet med henvisning til ny straffelov, og det er foretatt enkelte presiseringer i teksten.