Vassdragsinngrep
En av de største truslene mot storaurestammene er inngrep som forringer gyte- og oppvekstområdene. Dette kan være tiltak som vannkraftutbygging, flom- og erosjonssikring, kanalisering, omlegging i forbindelse med vegbygging, masseuttak og vannuttak. Storaurestammene i fylket er hovedsakelig i vassdragsområder med stor menneskelig aktivitet, og det er derfor et betydelig press fra ulike interesser for å foreta inngrep i storeaurens gyte- og oppvekstelver. Sikring av gyteområdene er derfor utpekt som den viktigste oppgaven for å bevare storaurestammene i forslaget til forvaltningsplan for storaure.

 

Kommunene har gjennom plan- og bygningslovens § 20-4 et godt verktøy for å ivareta denne oppgaven ved at gyteområdene kan legges ut som naturområde eller som gyteområde i kommuneplanens arealdel (PBL § 20-4, 1. ledd pkt 5). Foreløpig er imidlertid for få gyteområder sikret, selv om det har vært en klar forbedring de siste årene. Kun ett gyteområde er i sin helhet sikret ved at det ligger innenfor et område som er undergitt statlig vern.

 

Fysiske tiltak i vassdrag som kan medføre fare for skade på fiske eller andre ferskvannsorgansimer krever også tillatelse fra fylkesmannen etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag eller konsesjon fra NVE etter vannressurslovens § 8.

 

Les mer om behandling av inngrep i vassdrag

 

Forurensing
Forurensing i gyte- og oppvekstelvene har vært en alvorlig trussel mot enkelte storaurestammer i fylket. Hardest rammet var storaurestammene som gyter i henholdsvis Hunnselva og Lenaelva. I Hunnselva gikk storaurestammen tapt på slutten av 1800-tallet på grunn av sterk forurensing fra industrien. Omfattende rensetiltak har nå ført til at det på ny har etablert seg en reproduserende storaurebestand i Hunnselva. Storaurestammen som gyter i Lenaelva var også lenge direkte truet av forurensing. Også her er situasjonen nå vesentlig bedret, og stammen synes sterkere enn på lenge.

 

Storaurens liv som rovfisk medfører at den lett akkumulerer miljøgifter. Storaure både fra Mjøsa og Randsfjorden har høyt innhold av kvikksølv, og i Mjøsa har den også høyt innhold av enkelte organiske miljøgifter. Så langt er det ikke påvist dødelighet eller annen skade på fisken som følge av disse miljøgiftene, men innholdet av miljøgifter har ført til at Mattilsynet anbefaler at bruken av storaure som mat begrenses.

 

Les mer om miljøgifter i fisk i Oppland 

 

Fiskesykdommer
Faren for å få tilført smitte av alvorlige fiskesykdommer vil alltid være en trussel. Dersom slike sykdommer overføres til et vassdrag, må det forventes å medføre varige skader på fiskeproduksjonen. Innlandet har lenge vært lite belastet med fiskesykdommer. I de senere årene er imidlertid fiskesykdommen furunkulose registrert på storaure i Randsfjorden og storauren i Mjøsa og Lågen har vært utsatt for stor dødelighet på gytefisk som følge av kraftig infeksjon av soppen Saprolegnia.

 

Les mer om status for fiskesykdommer i Oppland

 

Overbeskatning
Storaurebestandene er generelt svært utsatt for overbeskatning som en følge av at de blir kjønnsmodne først ved høy alder og stor størrelse, slik at de er utsatt for fangst i flere år før første gyting. Gytevandringene og konsentrasjonen av fisk på gyteplassene gjør den dessuten lett å fange dersom det ikke er restriksjoner i redskapsbruk, fisketider og -steder. Storaurens størrelse gjør den dessuten til svært attraktive fiskeobjekt, som er fullt på høyde med laks og sjøaure. For å beskytte storaurestammene mot overbeskatning er det i forslaget til forvaltningsplan for storaure anbefalt at alle storaurestammer bør beskyttes av en lokalt tilpasset, offentlig fiskeforskrift. Slike forskrifter er utarbeidet både for Mjøsa, Lågen m. Gausa og Randsfjorden, samt for den langtvandrende aurebestanden i Begna.

 

Se de offentlige forskriftene for fiske i Oppland