I Østfold ble skader på fiskebestandene stadfestet på 1950 tallet. I dag er mange vann som tidligere hadde gode fiskebestander fisketomme, eller bestandene er sterkt redusert. I de områdene som er hardest rammet har dette ført til en reduksjon av områdenes bruksverdi som nærings- og rekreasjonsområde. Spesielt utsatt er områder med sure bergarter som gneis og granitt, og med lite marine sedimenter eller løsmasser. I Østfold gjelder dette i hovedsak områder som ligger over den øvre marine grense (ca. 200 m.o.h.).

 

Kalking er det eneste effektive strakstiltak mot forsuring av vann og vassdrag. I Østfold ble det for første gang gitt statlig tilskudd til kalking i 1983. Antall lokaliteter som ble kalket var i begynnelsen få, men har gradvis økt. De siste 10–15 årene har antallet lokaliteter ligget på ca. 230–250. I kombinasjon med kalkingen har det blitt satt ut ørret i mange vann. Dette har bidratt til å opprettholde og øke sportsfiske-tilbudet for befolkningen. Den første kalkingsplanen ble utarbeidet av miljøvernavdelingen i 1989, og den siste kom i 1996.

-Resultatene av kalkingen av fiskevann i Østfold har vært utelukkende positive, fortsetter Karlsen. Ikke bare for fisk og kreps, men også for mindre organismer som insekter, plankton m.m. Det betyr mye for folk lokalt å få livet tilbake til vassdragene. Vann og fisk hører sammen og ligger dypt forankra i den norske folkesjela. Vannkvaliteten i de kalka lokalitetene følges nøye gjennom årlige vannanalyser og viser en positiv trend for de fleste vann. Den grafiske framstillingen under viser pH før og etter kalking i til sammen 195 lokaliteter i Østfold.

Fig. 1. Surhetsgraden (pH) før og etter kalking av fiskevann i Østfold.

	pH-verdi før og etter kalking