Kontaktperson: Anders Evjenth – 22 00 35 74/90 18 64 18

Les utdrag av fylkesmannens brev:

KRAV OM OPPSETTENDE VIRKNING PÅ KLAGE ETTER KOMMUNELOVENS § 59 PÅ OSLO BYSTYRES VEDTAK AV REGULERINGSPLAN FOR BISLETTGATA 1 - BISLETT STADION

Det vises til oversendelse av 06.03.04.

Bystyret i Oslo traff den 14.04.04 følgende vedtak:

”1.

Oslo bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 28-1 nr. 1, jf. § 27-2 nr. 1, endret reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Bislettgata 1 mfl. - Bislett stadion som omreguleres til:

byggeområde: - offentlig bygning / allmennyttig formål (idrettsanlegg), bevertning. Felt A.

byggeområde/friområde:- offentlig bygning / allmennyttig formål (idrettsanlegg) / park. Felt B.

offentlig trafikkområde: - vei, fortau, gangvei, plass

friområde: - park

fellesområde: - felles avkjørsel

som vist på kart merket tegning nr.: RAP-200108816-A, datert 12.01.2004 og revidert 01.03.2004.

2.

Byrådet bes vurdere å fremme reguleringsforslag for ny trasé og tilknytning av Bislettgata til Dalsbergstien som sikrer både opparbeiding av hall, Bislettgatas linjeføring og Lille Bislett som friområde for uorganisert idrett.

3.

Oslo kommune skal bistå de idrettslag som i dag har lokaler på Bislett med nye klubblokaler.”

I brev av 27.04.04 påklaget Venstres og RVs bystyregruppe i Oslo ovennevnte vedtak etter kommunelovens § 59.  Det ble begjært oppsettende virkning i medhold av kommunelovens    § 59 3 ledd.

Klagerne har anført at den vedtatte reguleringsplanen for Nye Bislett er selvmotsigende, og forutsetter en løsning for Bislettgatas løp som ikke er utarbeidet eller behandlet. Videre anføres det at alternativ 3, Nye Gamle Bislett, ikke har blitt undergitt en saklig og fullstendig behandling, jfr. forvaltningslovens § 17.

Bystyret behandlet klagene i møte den 05.05.04 og traff følgende vedtak: 

1. Bystyret opprettholder vedtak av 14.04.04 i sak 197/04 Bislettgata 1 m.fl.

2.Bystyrets vedtak i sak 197/04 gis ikke oppsettende virkning før lovlighetsklagen er ferdigbehandlet.”

Saken ble mottatt til behandling den 06.05.04.

Fylkesmannen vil bemerke:

Etter kl § 59 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret kreve at en avgjørelse truffet av kommunen skal bringes inn for departementet til lovlighetskontroll. Myndigheten til å foreta lovlighetskontroll på kommunale avgjørelser er delegert til fylkesmannen.

Utsatt iverksettelse

Etter § 59 nr 3 kan enten det organ som har truffet vedtaket eller overprøvingsorganet beslutte at avgjørelsen ikke skal iverksettes før saken er behandlet. Fylkesmannen finner at saken er oversendt på riktig måte og er godt nok opplyst til at man kan ta stilling til realiteten i anken. Vi finner derfor ikke grunn til å vurdere oppsettende virkning.

Fylkesmannens myndighet til å prøve klagen

Etterkommunelovens § 59 skal fylkesmannen prøve om avgjørelsen:

a) er innholdsmessig lovlig

b) er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og

c) er blitt til på lovlig måte.

Fylkesmannens overprøving er således begrenset til lovligheten av den fattede avgjørelsen. Fylkesmannen har ikke hjemmel for å prøve rent skjønnsmessige eller politiske vurderinger når disse utøves innefor rammen av lovverket. 

Bystyrets vedtak er truffet med hjemmel i plan- og bygningslovens §27-2 nr 1.

Klagernes anførsler

1. Den vedtatte reguleringsplanen for Nye Bislett er selvmotsigende, og forutsetter en løsning for Bislettgatas løp som ikke er utarbeidet eller behandlet.

”Valget av reguleringsalternativ er komplisert bl.a. fordi det er knyttet viktige vernehensyn både til selve stadionanlegget og til Bislettgata og den plass dette gateløpet har i bystrukturen. Etter drøftinger med kommunen, varslet Riksantikvaren at han kunne godta riving av Bislett stadion under forutsetning av at bystyret vedtar den traséen for Bislettgata som er beskrevet i alternativ 1.

Riksantikvaren uttaler i e-post til bystyret 5. april 2004 at: "... det i denne saken ikke er mulig å avklare stadionløsning uten å ta stilling til ny veiføring.".

I byrådets saksframstilling omtales Lille Bislett og Bislettgata slik:

"Byrådet vil finne et alternativ for Lille Bislett og Bislettgata som gir en bedre løsning enn hva alternativ 1 og 2 gjør i dag. Mest nærliggende er å flytte Bislettgata mot vest inntil Langaardkvartalet. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre denne endringen uten at fremdriften i reguleringen blir vesentlig forsinket. Av denne grunn vil byrådet anbefale at alternativ 1 vedtas, men at det igangsettes arbeid for å finne en bedre løsning for Lille Bislett og at det senere fremmes et reguleringsforslag for endring av Bislettgatas forløp".

Byutviklingskomiteens flertall sier det slik i merknad til innstilling datert 1. april 2004:

"Disse medlemmer slutter seg til byrådets forslag om å ta ut reguleringen for Lille Bislett og Bislettgata av den foreliggende reguleringsplan. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det i en ny reguleringsplan skal tas hensyn til å bevare Lille Bislett. Disse medlemmer mener det er fullt mulig å komme tilbake til dette senere i en egen sak, og har lagt avgjørende vekt på å få reguleringen av selve stadion vedtatt slik at man holder fristene for å kunne arrangere Bislett Games i 2005 i tråd med avtalen med det internasjonale friidrettsforbundet."

Komiteens flertall valgte å vedta alternativ 1 i den form det var akseptert av Riksantikvaren, selv om vedtakspunkt 2 og ovennevnte merknad tydelig sier at man har til hensikt: "å ta ut reguleringen for Lille Bislett og Bislettgata av den foreliggende reguleringsplan."

Etter at komiteen vedtok sin innstilling, fikk bystyret tilbakemelding fra Riksantikvaren. Her påpekes det (i nevnte e-post datert den 5. april 2004) at ovennevnte komitemerknad bryter med de vilkår som er avtalt for at Riksantikvaren skal kunne godta riving av Bislett:

"Vi forutsetter at dette er en misforståelse, ettersom det verken synes å gjenspeile byrådets innstilling eller utvalgets vedtak.

Bislettgata må legges om for å få plass til foreslått nytt stadion. Selv om kommunen fritt kan bestemme avgrensingen av en reguleringsplan, er det i denne saken ikke mulig å avklare stadionløsningen uten å ta stilling til ny veiføring. Den avtalen som ble inngått mellom kommunen og Riksantikvaren ble basert på en pakke bestående av tre hovedelementer, og hvor dette var en av dem. Hvis denne trekkes ut av framlagt plan er ikke lenger arealbruken avklart slik vi har forutsatt som grunnlag for å akseptere stadion revet, og planen vil da heftes ved en innsigelse jf. våre brev av 18.11.03 og 13.02.04. Dette til orientering."

Denne e-posten ble omdelt bystyrets representanter ved begynnelsen av bystyrets møte den 14. april 2004.”

Fylkesmannen har vært i kontakt med riksantikvaren med sikte på å avklare om direktoratet hadde til hensikt å fremme innsigelse eller påklage reguleringsvedtaket. Vi mottok svar i pr  e-post den 11.05.04. Riksantikvaren uttalte:

”Riksantikvaren forholder seg til den vedtatte planen slik denne framkommer av kommunens vedtak pkt. 1. Planen med plankart og bestemmelser (som også omfatter Bislettgata og Lille Bislet) skal være i overensstemmelse med den omforente løsningen RA og kommunen forhandlet fram, med de justeringer som ble foretatt til og etter offentlig ettersyn.

Riksantikvaren observerer at kommunen også ønsker å regulere deler av planområdet på nytt (jf. pkt. 2), og har merket seg at ansvarlig Byråd har presentert en løsning for dette som er identisk med kommunens utgangspunkt før forhandlingsrunden med Riksantikvaren.

Kommunen er således kjent med at hvis denne løsningen presenteres som reguleringsplanutkast en gang i framtida må de påregne innsigelse fra Riksantikvaren.

Så lenge dette området ikke er trukket ut av nå vedtatt plan, har vi imidlertid ikke sett at dette gir grunnlag for klage eller innsigelse fra vår side. Vi vil vurdere en eventuell ny plan når den framlegges.”

Fylkesmannen legger etter dette til grunn at vedtaket slik det er fattet er akseptabelt fra Riksantikvarens side. Det foreligger derfor ikke grunn til å erklære reguleringsvedtaket for ugyldig på dette grunnlag.

Klagerne har videre anført  at:

”Bystyrets flertall sluttet seg likevel til merknader og vedtaksforslag fra byutviklingskomiteen. Bystyrets vedtakspunkt 1 inneholder når det gjelder Bislettgata og Lille Bislett, altså en reguleringsplan som man samtidig, i vedtakspunkt 2 og i merknad, varsler vil bli omstøtt av et nytt forslag. Samtidig ønsker man å igangsette riving av det eksisterende Bislett så raskt som mulig, og det varslede forslaget vil ikke foreligge før rivingen er iverksatt. Et vedtak - som det ikke er meningen å gjennomføre - vil dermed kunne frata Riksantikvaren et formelt grunnlag for å fremme innsigelse i rivesaken fram til etter at rivingen er gjennomført.

Helt uavhengig av det som berører Riksantikvarens rolle må det vurderes om et bystyrevedtak i en reguleringssak kan være lovlig i henhold til plan- og bygningsloven når man ikke kjenner vedtakets virkelige innhold. For det er det som er tilfelle når man ikke vet hvor Bislettgata skal ligge. ”

Fylkesmannen vil bemerke at slik vedtaket er fattet foreligger det en løsning for Bislettgata. Denne er regulert i alternativet 1, som ble vedtatt. Planen i  seg selv må anses klar.

Fylkesmannen vil imidlertid påpeke at det kan reises spørsmål om kommunestyret har lagt feil forutsetninger til grunn for sitt reguleringsvedtak. Vi viser til bystyrevedtakets punkt 2 om framtidig regulering.

I byrådets innstilling av 09.03.03 framgår det:

”Byrådet er opptatt av at plassene rundt nye Bislett stadion vil kunne fremstå med høyere standard enn dagens. Byrådet vektlegger derfor at reguleringen gir mulighet for en god utforming av M. Lørdals og Sofies plasser da disse er viktige elementer i det videre arbeid. Et idrettsanlegg av denne type trenger vrimlearealer og åpne rom som gir større kvaliteter for bydelen i fremtiden.

Likeså ønsker byrådet at det kan legges til rette for en idrettshall under Sofies plass i fremtiden selv om denne ikke kan realiseres parallelt med nye Bislett stadion. Byrådet ønsker videre at Lille Bislett fortsatt kan benyttes til lek, trening og møteplass for lokalsamfunnet uten at den blir gjenomskåret av Bislettgata.

Byrådet vil finne et alternativ for Lille Bislett og Bislettgata som gir en bedre løsning enn hva alternativ 1 og 2 gjør i dag. Mest nærliggende er å flytte Bislettgata mot vest inntil Langaardkvartalet. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre denne endringen uten at fremdriften i reguleringen blir vesentlig forsinket. Av denne grunn vil byrådet anbefale at alternativ 1 vedtas, men at det igangsettes arbeid for å finne en bedre løsning for Lille Bislett og at det senere fremmes et reguleringsforslag for endring av Bislettgatas forløp.”

I Byutviklingskomiteens møte den 01.04.04 ble det uttalt fra flertallet:

”Disse medlemmer er opptatt av å opprettholde og utvikle de offentlige rom ved Bislett stadion. Disse medlemmer mener at Lille Bislett skal bevares som et viktig nærmiljøområde. Dette betyr at løsningen på Bislettgata må underordne seg dette hensyn. Disse medlemmer mener i tillegg at Lille Bislett fungerer som et viktig område for uorganisert aktivitet. Det er svært viktig at det fortsatt skal være mulig å bruke Lille Bislett til slike formål.

Disse medlemmer vil samtidig peke på bydelens behov for nærmiljøanlegg. Det vil derfor være ønskelig å oppnå dette. Disse medlemmer slutter seg til byrådets forslag om å ta ut reguleringen for Lille Bislett og Bislettgata av den foreliggende reguleringsplan. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det i en ny reguleringsplan skal tas hensyn til å bevare Lille Bislett. Disse medlemmer mener det er fullt mulig å komme tilbake til dette senere i en egen sak, og har lagt avgjørende vekt på å få reguleringen av selve stadion vedtatt slik at man holder fristene for å kunne arrangere Bislett Games i 2005 i tråd med avtalen med det internasjonale friidrettsforbundet.”

Ved behandlingen i bystyret ble følgende forslag vedtatt:

”1.
Tilleggsforslag til pkt. 2:

Byrådet bes vurdere å fremme reguleringsforslag for ny trasé og tilknytning av Bislettgata til Dalsbergstien som sikrer både opparbeiding av hall, Bislettgatas linjeføring og Lille Bislett som friområde for uorganisert idrett.”

Fylkesmannen bemerker at ut fra sakens behandling og vedtak kan det synes som om bystyret har tillagt muligheten for å endre traseen for Bislettgata, og dermed sikre kvaliteten på arealene,  stor vekt. Sett i forhold til Riksantikvarens uttalelser kan det derfor synes som om vedtaket bygger på feilaktige forutsetninger. Riksantikvaren varsler om at det må påregnes at det blir fremmet innsigelse mot at traseen endres i tråd med flertallets ønsker. 

Fylkesmannen viser imidlertid til at det i sakspapirene framgår at det har vært dialog med Riksantikvaren og at man derfra har funnet å godta alternativ 1. Det ble videre påpekt av Ola Elvestuen (V) i debatten, der det bla ble uttalt:

”Den andre svakheten ligger i at vi har den merkelige situasjon at vi har en reguleringsplan hvor man varsler en ny reguleringsplan, for Bislettgata er heller ikke ferdig utredet sånn som den nå foreligger. I selve saken legger man inn at man varsler at man skal komme med en ny sak hvor Bislettgata skal legges langsmed Langgaard-kvartalet, som Riksantikvaren tidligere har varslet at han vil kunne komme med innsigelser imot. Igjen: Dette er et uferdig forslag.” Videre er det i bystyrets vedtak pkt 2 anvist at byrådet bes ”vurdere å fremme regulerings-forslag for ny trasé og tilknytning av Bislettgata til Dalsbergstien som sikrer både opp-arbeiding av hall, Bislettgatas linjeføring og Lille Bislett som friområde for uorganisert idrett.” Ut fra formuleringen av pkt 2 virker det som nærliggende å oppfatte dette som at man ønsker at byrådet skal forfølge eventuelle mulighetene av å endre traseen, uten at forutsetningen om et positivt resultatet var avgjørende for det vedtak som er fattet. 

Ut fra dette synes det for fylkesmannen at det var klart for bystyret at en eventuelle regulering av ny trase for Bislettgata for ikke å splitte området ville kunne bli møtt med en innsigelse fra Riksantikvaren og dermed bli utsatt eller urealisert. Vedtaket kan derved ikke anses for ugyldig som følge av forfeilede forutsetninger.

2. Det innleverte utkast nr. 3, Nye Gamle Bislett, har ikke blitt undergitt en saklig og fullstendig behandling, jfr. forvaltningslovens § 17.

Fylkesmannen vil bemerke at ved behandling av en reguleringsplan vil gjelder det to sett saksbehandlingsregler. For det første gjelder plan- og bygningslovens regler i kapittel VII ”Reguleringsplan”. Disse må suppleres med forvaltningslovens generelle regler.

Det følger ikke direkte av plan- og bygningsloven hvilket omfang en utredning som legger grunnlag for en reguleringsplan skal ha. Dette må da baseres på en tolkning av fvl § 17 1 ledd vurdert opp mot typen omfanget og viktigheten av det vedtak som skal treffes. 

Etter forvaltningslovens § 41 kan et vedtak likevel være gyldig når det er grunn til å anta at en feil ikke ville ha påvirket vedtakets innhold.

Klagerne har framholdt at:

”I Plan- og bygningsetatens saksfremstilling hevdes det at spørsmålet om bevaring er avgjort gjennom bystyrets vedtak av 18.06.03. På det tidspunkt forelå ikke alternativ 3, og bystyret hadde den gang derfor ikke mulighet til å ta stilling til dette. Plan- og bygningsetaten har vurdert alternativ 1 som et fullverdig alternativ, og valgt å la dette følge saken til politisk behandling. Men med begrunnelse i at bevaringsalternativet allerede er avvist, har de sendt alternativ 3 ut på høring uten å gi det en reell vurdering. Det stilles spørsmål om dette er en saksbehandlingsfeil.

Muligens som en følge av dette, er alternativ 3 heller ikke blitt forelagt Kulturdepartementet for uttalelse. Det er ikke oppgitt noen begrunnelse for dette. Dette gjør det også svært vanskelig å vurdere byrådssakens påstander om at dette alternativet ikke oppfyller idrettens krav. Noen av påstandene i byrådets saksfremstilling er grovt feilaktige, som at anlegget ved alternativ 3 vil bli 10 m høyere enn ved alternativene 1 og 2, at siktforholdene ikke vil bli tilfredsstillende, og at 110 m. hekk ikke vil kunne arrangeres. Disse påstandene er tilbakevist av forslagsstiller, og til dels innrømmet av byråd Grete Horntvedt i forbindelse med byutviklingskomitéens høring. Påstandene er likevel ikke rettet opp i saken, og har blitt brukt av bystyrets flertall i debatten samt i media, også etter at vedtaket er fattet.

Kulturmiljøaspektet er ikke utredet i saksmaterialet. Alternativ 3 er heller ikke dekket av konsekvensutredningen. For mer utfyllende beskrivelse av alternativ 3, henvises det på side 39 i saken til "trykt vedlegg 2". På side 23 fremgår det likevel at dette er et utrykt vedlegg. Vesentlig informasjon følger dermed ikke saken, selv om det henvises til denne.

Alternativene er ikke beskrevet på en slik måte at de lar seg sammenligne, hverken når det gjelder kostnader eller idrettstekniske aspekter. Dette gjelder eksempelvis tak over tribunene, sitteplassenes fordeling på langsider og svinger, mulighet for helårsbruk og forholdet til kulturminnevern. Saken er heller ikke vedlagt snittegninger som viser høyder og/eller tilpasning til omgivelsene eller mangel på samme.

Bystyret vedtok den 12.06.2003 i byrådssak 165 av 22.05.2003, et kostnadsoverslag på 415 millioner kroner. Det fremgår tydelig av sakens fremstilling at byrådet legger til grunn at det nye anlegget skal holdes innenfor denne rammen. Ved en tidligere kostnadsanalyse er det imidlertid kommet frem at stadionprosjektet i det nå vedtatte alternativ, fullt utbygget, vil sprenge denne rammen, mens alternativ 3 vil ligge innenfor med god margin. Dette aspektet er overhodet ikke omtalt i saken. ”

Fylkesmannen vil bemerke at bystyret ved sin behandling av planen har anledning til å vedta eller forkaste planforslaget eller eventuelt sende saken tilbake for ytterligere utredning.

Vi viser til at innstillingen til bystyret fra plan- og byngingsetaten, side 4-5 sier:

”SAMMENDRAG

BAKGRUNN

Byrådet vedtok i 1994 å utlyse en internasjonal arkitektkonkurranse om ombygging av Bislett stadion.

Vinnerutkastet, tegnet av Arkitektfirmaet C.F. Møller, innebar riving av eksisterende stadion og oppføring av nytt anlegg som tilfredsstiller idrettens krav.

Bystyret i Oslo kommune vedtok 18.06.2003, sak 227 å gjennomføre planene for Nye Bislett Stadion.

Forslagstiller har tidligere levert to planforslag for Bislett Stadion, først i aug.2001 og deretter sept. 2002 hvor planområdet ble utvidet til å omfatte også Langaardskvartalet. I de to tidligere innsendte forslagene var Bislettgata lagt om til langsmed Langaardskvartalet slik at det ble sikret et sammenhengende friområde mellom Bislettgata i vest (ved Langaardskvartalet) og Sofies gate i øst. Riksantikvaren ønsket ikke en slik omlegging, og i en bearbeidelse av planforslaget er Riksantikvaren og forslagstiller kommet til enighet om at det foreliggende forslaget til omlegging er akseptabelt for begge parter. Samferdselsetaten i Oslo er også orientert om den nye traseen og har uttrykt aksept for det nye forslaget til omlegging av Bislettgata.

Fortidsminneforeningen, Oslo Byes Vel, Allgrønn og Aksjon Bislett har i etterkant sendt inn planforslag med bevaring av deler av eksisterende stadionanlegg samt oppgradering av anlegget for å tilfredstille kravene til et internasjonalt idrettsanlegg. Dette forslaget legges derfor frem som Alt.3.

Plan- og bygningsetaten har utarbeidet Alt.2 som innbefatter en annen trasé for Bislettgata enn i Alt. 1, men er for øvrig tilsvarende med Alt. 1.

PLANFORSLAGENE

ALT.1 (Friluftsetatens forslag) tilrettelegger for oppføring av Nye Bislett Stadion og utbedring av de eksisterende by- og plassrom samt omlegging av Bislettgatas trase. Felt A (det nye stadionet) foreslås regulert til byggeområde for offentlig bygning/allmennyttig formål (idrettsanlegg), bevertning. Nye Bislett Stadion fyller tomten i større grad enn eksisterende stadion, dvs, at det foreslås et to-etasjes volum mot øvre del av Sofies gate og Martinus Lørdahls plass samt to til tre etasjer mot Bislett Plass.

Felt B (Sofies plass), som fysisk og funksjonsmessig er knyttet til det nye stadionanlegget, foreslås regulert til friområde (park) med byggeområde for offentlig bygning/allmennyttig formål (idrettsanlegg) under plassen. Takplanet skal opparbeides parkmessig og tilpasses eksisterende terrenghøyder i Sofies gate. Bislettgata foreslås omlagt som en direkte følge av en større stadion (strekker seg bl.a. lenger mot sør). Bislettgata ved Sofies plass i —3 omreguleres til gang-/sykkelvei. Videre inneholder planforslaget arealer for friområde (park) ved Lille Bislett (mellom Dalsbergstien/ omlagt Bislettgt. og Langaardskvartalet) samt et mindre friområde (park) ved Sofies plass 1-3. Hele området skal tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede.

ALT. 2 (Plan og bygningsetatens forslag) tilrettelegger for at Bislettgatas nåværende trasé i hovedsak opprettholdes med en noe annen linjeføring enn dagens, da kurvaturen må tilpasses utvidelsen av stadionområdet mot Langaardskvartalet. Alternativet tilrettelegger ikke for idrettsanlegg under friområdet syd for stadion. Dette området reguleres kun til friområde og skal utformes som et bymessig parkareal. Friområde vest for Bislettgata blir noe større enn i Alt. 1, men skal utformes tilsvarende med beplantning og benyttes til lek (ball-løkke ol.) og opphold. Alternativet er bortsett fra det ovenstående lik Alt.l.

ALT. 3 (Fortidsminneforeningen, Oslo Byes Vel, Allgrønn, Aksjon Bislett) innebærer at hele

stadiontomten reguleres til offentlig bygning/allmennyttig byggeområde (idrettsanlegg), bevertning. Den delen som forutsettes bevart — det aller meste av funkisanlegget fra 1940/52 — reguleres i tillegg til spesialområde bevaring. Hele nyanlegget vil ligge i trekanten nord for nåværende idrettsbane, mot Martinus Lørdahls plass og avgrenset av Louises gate og Sofies gate. Anlegget er trukket inn fra gatene og danner en ny forplass og et vrimleareal for idrettsanlegget, som samtidig blir en park for nærområdet og en utvidelse av byrommet og Martinus Lørdahls plass. Tribuneanlegget, som blir ytterligere tilbaketrukket, foreslås tillatt overbygget med tak og med maks gesimshøyde på c +57,5. All ny bebyggelse etableres under tribuneanlegget, i den enetasjes bygningen eller under dennes forplass. Det aller vesentligste av den nye bebyggelsen blir i kjeller.

Tiltaket (Nye Bislett Stadion) faller inn under forskriftens vedlegg I punkt nr 1.1.14. og er derfor konsekvensutredet. Konsekvensutredningen lå ute til offentlig ettersyn fra 15.10.2001 til 07.12.2001. Byutviklingskomiteen godkjente utredningen 23.10.2002.

Planforslaget er endret i forhold til planforslaget som ble konsekvensutredet.

Nytt Bislett Stadion vil i alle alternativer tilfredsstille krav til et internasjonalt fotball- og friidrettsanlegg, og vil bli hovedanlegg i Norge for friidretten.

Stadionområdet som i dag er regulert som friområde vil ved gjennomføring av planforslagene reguleres til offentlig /allmennyttig formål (idrettsanlegg) og bevertning. I Alt. 1 omreguleres areal under friområde til byggeområde offentlig/allmennyttig formål (idrettsanlegg). Bruken av arealet vil likevel i hovedsak være som i dag, stadion med tilhørende parkareal. Alt.1 og 2 tilrettelegger for oppgradering av friområder og plasser omkring stadionet.

Alt. 1 medfører endret trafikkmønster ved at Bislettgata legges om noe som medfører økt trafikk i deler av Dalsbergstien. Planforslagene (alle alternativer) vil medføre endrede solforhold i Sofies gate/Louises gate. Alt. 1 og 2 vil medføre at de antikvariske verdier som er knyttet til opprinnelig bane/stadionrom, klubbhus samt tribuneanlegg fra 1940 i sin autentiske form går tapt. Alternativene ivaretar imidlertid den funksjon eksisterende anlegg har som kulturminne. Alt. 3 medfører at deler av eksisterende anlegg kan bevares. Alt. 1 og 2 er kostnadsberegnet til ca. 415 mill.kr, eksklusive arealer under Sofies plass, men inklusive omlegging av Bislettgata. Foreliggende illustrasjonsprosjekt for Alt.3 er kostnadsberegnet til 350 millioner kroner.”

De forskjellige alternativene blir videre beskrevet og diskutert i resten av innstillingen. 

Vi viser til at det i saksdokumentene klart framgikk at det forelå et tredje alternativ, og at dette hadde en kostnadsramme på 350 millioner kroner, mot det vedtatte alternativ 2 sitt anslag på 415 millioner kroner. Videre gikk det klart fram at alternativ 3 innebar en delvis bevaring av Bislett stadion. Alle tre alternativene nevnes som fullverdige i forhold til internasjonale krav som stilles til slike idrettsanlegg.

Når det gjelder de feilaktige angivelser av  høyder på alternativ 3, ble disse rettet opp ved byrådens notat av 29.03.04.

Vi viser videre til at bystyret behandlet klagen den 05.05.04. Bystyret fant å opprettholde sitt vedtak.

Fylkesmannen ser det slik at bystyret har foretatt en avveining av hvilke alternativer som ønskelig å vedta for den videre utvikling av Bislett stadion. Bystyret har fått forelagt seg ulike alternativer. Alternativ 1 ble valgt. Slik fylkesmannen ser det er dette en politisk vurdering som ligger innenfor bystyrets kompetanseområde som øverste folkevalgte organ i kommunen.

Bystyret har gjennom klagebehandlingen fått påpekt eventuelle mangler de klagende mener foreligger ved saksutredningen. Flertallet har likevel opprettholdt sitt vedtak. Eventuelle saksbehandlingsfeil kan derfor ikke anses å ha medført at organet har truffet en annen beslutning enn de ellers ville gjort. Fylkesmannen finner derfor ikke at det er grunn til å gå nærmer inn på  om det foreligger feil ved saksbehandlingen forut for reguleringsvedtaket.

Fylkesmannen anser etter dette at vedtaket er truffet av rett  organ. Vedtaket er innholdsmessig lovlig. Eventuelle saksbehandlingsfeil kan ikke anses å ha påvirket vedtakets innhold jf fvl § 41.

Konklusjon:

Fylkesmannen finner ikke at det er grunnlag for å erklære bystyrets vedtak om reguleringsplan for Bislettgata 1 for ugyldig. Anmodningen tas således ikke til følge.

Merknad:

Fylkesmannen har med dette tatt stilling til vedtaket etter kommunelovens § 59. Dersom saken skulle bli påklaget etter pbl § 27-3 vil konklusjonen i denne saken ikke være bindende for resultatet i klagesaken. Dette fordi fylkesmannen etter fvl § 34 ikke begrenser prøvingen til vedtakets lovlighet.