Det kom totalt 137 høringsuttalelser til det første forslaget som
fylkesmennene sendte på høring til 830 grunneiere og andre berørte.
De hovedgrepene som tas i forvaltningsplanen er
-
kanalisering av ferdsel til stier og løyper
-
styring av ferdselen bort fra sentrale villreinområder
-
styrking av overvåkingen av ferdselen og villrein
-
samt at det skal utarbeides en helhetlig informasjonsplan for området.
Her følger en beskrivelse av de viktigste endringene som er gjort etter
høringen, og som fylkesmennene vil anbefale til Direktoratet for
naturforvaltning som skal godkjenne planen.
1.
Aktiv forvaltning
På flere områder foreslår fylkesmennene en mer aktiv
forvaltning. Altså at vi ”passer på” naturkvaliteten og friluftslivet
for å se hvordan tiltak slår ut. Det gjelder for
- nedlegging av to stier i Dovre NP og opprettholdelsen av en
sti i Rondane, der en må vurdere endringer i ferdselsmønster, hvordan
folk opplever de eventuelle endringene og villreinens respons
- omdefinering av to vegstrekninger i Frydalen
landskapsvernområde fra kjørespor til bilveg, der en må undersøke blant
annet om dette fører til økt kjøring
- justering av en del skiløyper
Direktoratet for naturforvaltning har bedt om innspill til mulige
pilotprosjekt for målstyrt forvaltning. Fylkesmannen i Oppland foreslår
at de ovennevnte tiltakene kan være egnet til dette. Her kan en se på
friluftsliv når det gjelder endringer i ferdselsmønster, og også hvordan
folk opplever de eventuelle endringene. Så langt det er målbart vil det
selvsagt også være ønskelig å vurdere villreinens respons. Effekter på
villrein vil det imidlertid være begrensede muligheter til å måle i løpet
av forsøksperioden på tre år.
2. Definisjonen av ”organisert
virksomhet”
Skoler, lag, foreninger og turistforeninger kan arrangere turer
uten å søke – men det kan ikke lokale turistbedrifter. Det mener
fylkesmennene er forskjellsbehandling, og vil arbeide for en
likebehandling.
”Organisert virksomhet” reguleres i Rondane og Dovre nasjonalparker samt
Dørålen landskapsvernområde – altså må en søke på forhånd for å drive med
slik virksomhet. Fylkesmennene mener det er viktig med en god definisjon
av ”organisert virksomhet” og foreslår følgende:
”Ferdsel der en planlegger, koordinerer eller arrangerer en aktivitet
som er kunngjort/markedsført på forhånd.”
For ferdsel til fots og på ski utenfor merkede stier og løyper, vil det
være søknadsplikt for de som arrangerer gjentatte turen over sesongen,
eller for grupper større enn 20 personer. Turer langs godkjente stier og
løyper, og i fire soner på vestsiden av nasjonalparkene, trenger ingen
spesiell tillatelse. Det blir presisert at organisert ferdsel ikke
omfatter turer med familie og venner slik noen misstolket definisjonen i
høringsdokumentet.
3. Tidspunkt for merking av
skiløyper
Skiløyper kan kjøres opp før på vinteren enn tidligere av
hensyn til reiselivsbedriftenes jule- og nyttårsgjester, og
løypekjøring kan skje til og med påske/20. april. Det gis også noen
dager ”ekstra” til løypestikking og –fjerning.
Løypepreparering: Fylkesmennene foreslår at de oppkjørte løypene
skal kunne prepareres fra det tidspunktet at forholdene ligger til rette
for det. Vi foreslår også at sluttdato for preparering blir 20. april,
men de år som påsken er sen vil det kunne prepareres til 2. påskedag.
Dette er en utvidelse både fra høringsdokumentet, og tidligere tillatt
praksis (henholdsvis 20. jan – 20. april og 20. jan – 15. april).
Løypestikking: Det finnes to kategorier stikka skiløyper:
· De
skiløyper som i høringsforslaget ble foreslått stikket fra 15. februar
til påske foreslås nå stikket fra 10. februar, av hensyn til den danske
vinterferien. Tidligere tillatt praksis har vært fra 10. februar til15.
april. Fylkesmennene mener det er mer hensiktsmessig å knytte kvistingen
opp mot påsken da ferdselen og kanaliseringsbehovet er som størst.
· De
stikka løypene som går i de sentrale delene av verneområdene foreslås
merket fra fredag en drøy uke før palmesøndag til og med påske, slik
foreslått i høringsdokumentet. Tidligere har stikkingen startet i uken
før palmesøndag, og det som foreslås nå er altså en utvidelse av denne
praksis.
Det vil gis noen ekstra dager til utsetting og innsamling av stikker for
alle løyper.
4. Soner hvor organisert virksomhet unntas
søknadsplikt
For å imøtekomme det lokale reiselivet foreslås tre soner der
en ikke behøver å søke for ”organisert virksomhet”.
Det gjelder to soner i Rondane NP ved Høvringen som var omtalt i
høringsdokumentet. Nå foreslås dessuten en utvidelse av den ene mot
Mysuseter. I tillegg foreslås en sone i Dovre NP ved Dombås, med
avgrensing mot den gamle kongevegen.
Det foreslås ikke sone rundt Rondanemassivet der det unntas
søknadsplikt, fordi en slik er i strid med prinsippet om å kanalisere
ferdselen til ytterkanten av verneområdene.
Fylkesmennene har vurdert det som at behovet for flere soner andre steder
i nasjonalparkene ikke er stort. I disse delene er det mer hensiktsmessig
med flerårige tillatelser til de som driver med søknadspliktige
aktiviteter som ikke strir med verneformålet. Som eksempel gjelder dette
organisert ridning.
5. Stier og løyper
Folk bør kanaliseres vekk fra sårbare villreinområder.
Fylkesmennene foreslår i legge ned to stier med begrenset bruk i de
sentrale delene av Dovre nasjonalpark, nemlig Gautstigen og den
T-merkede stien fra Fokstugu og Furuhaugli til Grimsdalshytta i Dovre
nasjonalpark.
I Rondane nasjonalpark vil stien mellom Høvringen og
Haverdalseter, som går over Sletthø og Hornsjøhø, bli opprettholdt som
en T-merket sti inntil videre.
Fylkesmennene har med dette fulgt opp handlingsprogrammet i Fylkesdelplan
Rondane, hvor det står at de tre stiene som er nevnt over bør vurderes
nedlagt i forvaltningsplanen.
Det vil også bli justeringer på en del andre stier og løyper. Andre
viktige endringer jamført med høringsforslaget er at sti mot Pikhetta i
østre Dovre najsonalpark vil bli opprettholdt. Knartbuløypa ved
Skogsetrin vil ikke bli omlagt, men kun stikket og ikke preparert som
tidligere, og skiløypen fra Grimsdalshytta til Dørålsetrene over
Gravhøtangen vil bli noe omlagt i stedet for nedlagt. Det er også lagt
inn to nye skiløyper i planen, nemlig Sikringsløypa ved Dombås i Dovre
nasjonalpark, og en løype fra Eldåbakken opp til Nysteig/Nordre Eldåseter
i Frydalen landskapsvernområde.
6. Kiting
Kiting foreslås forbudt, men det foreslås at en kan bruke
skiseil langs de kvistede løypene.
Villreinen oppdager en kite på lang avstand, og dette gjør at
influensområdet kitere har overfor villreinen er større enn vanlige
turgåere. Det vil imidlertid bli tillatt med bruk av skiseil (altså
større seil og kortere liner enn en kite) som forflytningsmiddel langs de
kvistede løypene. Hvis det viser seg at omfanget blir stort, eller at det
oppstår konflikt med andre friluftsutøvere, vil det vurderes om
aktiviteten fortsatt skal tillates.
7. Brøyting av bilveger om våren
Nødvendig brøyting av veger på våren i forbindelse med
vedlikehold vil bli tillatt.
Brøyting i forbindelse med vedlikehold av vegene om våren før de åpner,
er ikke direkte hjemlet i verneforskriftene. Fylkesmennene er derfor
innstilte på å gi nødvendige tillatelse etter den generelle
unntaksbestemmelsen for dette formålet.
8. Parkering langs Peer-Gynt
seterveg
Det vil ikke bli foreslått tiltak for å hindre parkering langs
Peer Gynt-seterveg, og det vil dermed fortsatt være mulig for
personbiler å parkere langs vegen.
Oppstilling av bobiler og campingvogner vil bli henvist til spesielle
plasser.
9. Kjørespor som blir definert som
bilveg
To strekninger i Frydalen landskapsvernområde foreslås
omdefinert fra kjørespor til bilveg slik at en ikke trenger tillatelse
for å kjøre der. Det gjør at lokalbefolkningen kan bruke vegen som nå.
Trafikken overvåkes, og det vil bli aktuelt med tiltak dersom denne
øker.
Strekningene Fryvollan-Storgranbakken og
Eldåbakken-Dalsegg-Nysteig/Nordre Eldåseter innenfor Frydalen
landskapsvernområde er omdefinert fra kjørespor til bilveg. Strekningene
foreslås dermed å betraktes som deler av henholdsvis Peer-Gynt seterveg
og Østkjølen seterveg, forutsatt at dagens bruk ikke endres. Bruken er
begrenset. Vegene vil derfor overvåkes nøye. Hvis det viser seg at bruken
øker blir det nødvendig å foreslå en forskriftsendring med en bestemmelse
som med visse unntak forbyr kjøring på vegene.
Fylkesmennene har i denne avgjørelsen vektlagt støtte fra det rådgivende
utvalget for forvaltningen av verneområdene (RU-Rondane).