Tore og
Arne Karlstrøm og
Ivar og Knut Arne Mikalsen driver melkeproduksjon i
Langfjordbotn i Alta Kommune. Som pilotdeltagere i Landbruksbygg i
Arktis-prosjektet har dem bygget uisolerte løsdriftsfjøs. I forbindelse med
en prosjektsamling og fagdag for melkeprodusenter ble det foretatt en
offisiell åpning av byggene ved Ordfører Geir Ove Bakken.
Offensiv satsing i Alta kommune
I sin åpningstale fremhevet ordføreren hvor viktig det var med gårdbrukere
som satset offensivt på fremtiden. - Noen må gå foran å tråkke vei og vi er
veldig stolt over at vi har slike gårdbrukere i Alta. Dere er med på å
skape en positiv holdning til landbruket og dere viser andre gårdbrukere
hva som er mulig.
|
|
Fra v: Tore Karlstrøm, Geir Ove Bakken, Nedzad Zdralovic og Arne
Karlstrøm
|
|
|
|
Fra v: Geir Ove Bakken, Knut Arne Mikalsen og Ivar Mikalsen
|
|
Ombygging eller nybygg
På denne fagdagen fikk de ca 50 besøkende sett på to prinsipielt
forskjellige fjøs. Brødrene Karlstrøm har bygget om den gamle båsfjøsen
for å utnytte eksisterende fjøs og gjødsel-/fôrlager. I tillegg er det
bygget et uisolert fjøs til melkekyr og ungdyr på 540 kvm. Brødrene
Mikalsen valgte å bygge alt nytt. Totalt 1450 kvm bygning med gjødselkum
og ny plansilo.
–Valg av løsning må baseres på hvilke ressurser
hver enkelt gård har tilgjengelig. For oss var dette det riktige valget da
eksisterende driftsbygninger var totalt nedslitt, sier Ivar Mikalsen.
Krevende å være selvbygger
Felles for begge byggesakene er stor egeninnsats. Med dagens byggemarked er
det for kostbart å leie inn entreprenører dersom det skulle finnes noen med
ledig kapasitet. Løsningen i langfjordbotn ble stor
egeninnsats. Det har vært tøffe tider med stort arbeidspress i
kombinasjon med ordinær landbruksdrift. Det er brukt 5-6 000
arbeidstimer, men man har dermed unngått lån i millionklassen. - Betalingen
er derfor rimelig bra konkluderes det fra begge to.
|
|
Melkestall hos Karlstrøm
|
|
|
|
Kaldfjøs hos Kalstrøm
|
|
|
|
Kalver hos Mikalsen
|
|
|
|
Kaldfjøs hos Mikalsen
|
|
Fortsatt utfordringer i kaldfjøs
Det er ikke fritt for at det var vært utfordrene og drifte kaldfjøs på
grunn av nye problemstillinger i forhold til tradisjonelle fjøs. Selv om
leverandører av teknisk utstyr har gjort en god jobb og det aller meste er
løst, er det veldig lite utstyr som er tilpasset kaldfjøsdrift. Spesielt
gjelder dette gjødselhandtering. Det har vist seg at det er store
forskjeller i hvordan ulike skraper fungerer i kuldeperioder. - I lag med
forskere og leverandører må vi utvikle automatiske gjødseltrekk som kan
fungere i lange kuldeperioder med temperaturer under 15 kuldegrader med
lavt energiforbruk.
Næringsretta forskning
Til stede på fagdagen var forskere og fagpersoner som nå jobber med å
videreutvikle fremtidens løsninger ved hjelp av de uisolerte pilotbyggene
og isolerte løsdriftsfjøs i hele landet. Et tett samarbeid mellom næring,
forskning og forvaltning har hatt en positiv effekt på denne
utviklingsjobben og samtidig bidratt til å starte opp nye prosjekter som
jobber med næringsretta forskning på dette området. Prosjektet samarbeider
nå med Universitetet for miljø- og biovitenskap, Landbrukets HMS-tjeneste,
Statens arbeidsmiljøinstitutt, Tine Rådgiving og medlem, Helsetjenesten for
storfe og Norges Veterinærhøgskole. Bioforsk Økologisk, og Bioforsk Nord,
Tjøtta.