Det er behersket travelhet på Hildurs Urterarium denne formiddagen i september. En busslast med pensjonister er rett rundt hjørnet, en annen gruppe er allerede inne og spiser lunsj, og mye skal klaffe.
- Vi kan ha det travelt som fy, men løper aldri så gjestene ser det, sier Laila Tilrem, som kom til gården som svigerdatter.

Lokal mat
Tilrem gård ligger seks km nord for Brønnøysund. Rundt tusenårsskiftet ble gårdsdriften lagt om fra melkekyr til steinaldersau.
- 70 prosent av menyene våre inneholder råvarer fra Nord-Norge. Eget lammekjøtt dominerer, men vi bruker også elg og rådyr fra eget vald, og stadig mer fisk. Vi bor jo så å si i spiskammerset, sier sønn på gården, Atle Tilrem.

Tilrem gård har stadig utvidet og bygd nytt for å huse alle gjestene. Nå skal vinter-hagen innredes for å kunne bespise inntil 100 gjester Dette kommer i tillegg til de 60 spiseplassene i hovedhuset.
- Jeg er ikke redd for å investere så lenge vi kan forvente avkastning. Og markedet er der, sier Atle Tilrem trygt. Han er også fornøyd med drahjelpen fra virkemiddel-apparatet.


Ærlig kjøkken
Laila og Atles sønn er kokk på gården, og også hans kone har sitt daglige arbeid her. All mat lages fra bunnen av, fra enkle lunsjretter til fem- og sjuretters middager. Maten smaksettes med egne urter, og serveres ofte med gårdens egen vin basert på hagens bær.

Og selv om Atle nesten skjemmes over å fortelle at gården har noe så nymotens som pizza på menyen, skynder han seg å legge til at også den er hjemmelaget, krydret med gårdens urter og bakt i steinovn. - Dessuten – vikingene var tidlig ute med pizza. Men de kalte den diskbrautr, sier Atle.

Nye koster
Sjølfolket, Hildur (82) og Torbjørn (84), grunnla urterariet på slutten av 80-tallet for å  ha noe å pusle med som pensjonerte bønder. Urterariet har fått et omfang de aldri hadde drømt om.
- I prøveåret 1988 hadde vi 400 gjester, året etterpå 1 500, og året deretter 2 500, forteller Hildur.

Paret har de senere år trukket seg tilbake fra driften. Torbjørn har overlatt vinproduksjonen til sønnen Atle, mens urte-hagen fortsatt er Hildurs ansvar.
- Vi er glad neste generasjon driver videre. Det er fortærende nok at alderen innhenter oss, men vi slipper heldigvis å henge skilt på døra, «stengt grunnet alderdom», sier Hildur og ler.

Nå blir det opp til de yngre å videreutvikle mat-, vin- og urtegården.
- Man må hele tiden ta pulsen på turistene og holde tritt med utviklingen, sier de to
pensjonistene.

Tekst: Frilandsjournalist Hanne Løkås Veigård
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

Les mer på www.hildurs.no