Kommunene er myndighet i forsøplingssaker. Gjennom forurensningsloven § 28 kan kommunene avgjøre saker  som omhandler ulovlig dumpet avfall. Forsøpling kan ofte være vanskelig og ressurskrevende å følge opp. Om hensatte gjenstander er avfall eller ikke, er en gjenganger for uenighet i disse sakene.

Forurensningsfare
Miljøverndepartementet har nå gitt kommunene en ny delegering for å styrke kommunenes myndighet i forsøplingssaker. Den nye delegeringen innebærer at kommunene nå kan ta tak i saker der hensatte gjenstander utgjør en forurensningsfare. Dette uavhenging av om gjenstandene for øvrig er å anse som avfall eller ikke.

Miljøverndepartementet skriver følgende til kommunene:

- Kommunen kan gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd for å hindre at lagring av brukte gjenstander medfører fare for forurensning og for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensning som allerede har inntrådt. Kommunen kan også gi pålegg for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Myndigheten er begrenset til å gjelde der den ansvarlige ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf. § 29 samt tilfeller der den ansvarlige ikke trenger tillatelse fordi virksomheten er regulert i særskilt forskrift gitt i medhold av forurensningsloven § 9 forutsatt at Fylkesmannen er tilsynsmyndighet.

Kommuneundersøkelsen
Rundt årsskiftet 2008 og 2009 ble det gjennomført en undersøkelse av kommunenes rolle som miljøvernmyndighet. Et av temaene var forsøplingssaker. Kommunene formidlet at oppfølgingen av disse sakene ofte er vanskelig. Statens forurensningstilsyn foreslo ut fra dette at Miljøverndepartementet styrket kommunenes myndighet på området. Dette har ført til at denne delegeringen nå er gjennomført.

Miljøverndepartementets delegeringsbrev finner du under denne artikkelen.