Artikkelen er skrevet av jurist André Kalstad ved Mattilsynets kontor i
Kautokeino.
Lov om forbud mot plukking av multekart ble opphevet da Matloven trådte i
kraft. Siden loven ble opphevet ved at gjennom vedtakelsen av Mattloven,
kan Mattilsynets ansatte bli stilt spørsmål om det nå er fritt frem når det
gjelder å plukke multekart. Jeg skal derfor gi et innspill på hvordan den
rettslige situasjon nå er når det gjelder multekart.
I Ot.prp nr 100 (2002-2003) side 39 sies at :
I den forbindelse vil det være av betydning om plukking av moltekart er
skadelig for planten. Det har tidligere blitt hevdet at plantenes evne til
bærproduksjon ved plukking av kart skades for en årrekke. Etter det en
kjenner til, er dette ikke riktig. Plukking av moltekart kan medføre at
stilken som bærene sitter på rives av ved basis, noe som igjen kan føre til
at neste års avling skades eller ødelegges. Den eneste faren ved plukking
av moltekart er etter dette at enkeltplanter kan miste neste års avling
Det fremgår at man ikke lenger mener at planten blir ødelagt ved at hamsen
tas. Dersom stilken rives av på basis vil neste års avling kunne skades.
Dersom roten trekkes opp vil jeg tro det er tale om mer permanent skade.
Det er ikke slik at vi, fordi forbudet i loven av 1970 er opphevet, er i et
rettstomt rom. Det kan tenkes at alminnelige standarder om å ferdes
hensynsfullt i naturen kan anvendes dersom det skulle dukke opp tilfeller
hvor det plukkes mye kart på en slik måte at videre produksjon skades.
Frluftsloven av 28. juni 1957 nr 16 § 11 lyder slik:
Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på
sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for å ikke volde skade
eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han
plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan
virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier
eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller
ved tilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigede interesser for
skade eller ulempe.
Dersom det skulle oppstå tilfeller hvor det på bakgrunn av den viten vi i
dag har om multeplantens evne til å reparere seg selv er riktig å
karakterisere forholdet som at eier, bruker eller andre er påført skade
eller ulempe,så vil friluftslovens § 11 kunne anvendes. Merk at også
miljøet som sådan er beskyttet. På bakgrunn av at en del av argumentasjonen
for å oppheve multekartloven var at det ikke ble prioritert å håndheve den,
så er det nok lite trolig at friluftloven skulle bli anvendt på multekart.
Det er imidlertid ikke Mattilsynet som har ansvaret for friluftsloven.
For de som er spesielt interessert har jeg nedenfor lagt ved diskusjonen
som ble gjort i Ot.prp nr 100 (2002-2003) hvor man konkluderte med at
multekartloven burde oppheves.
----------------------
4.4.4 Lov 6. mai 1970 nr. 25 om forbud mot plukking av
moltekart
4.4.4.1 Høringsnotatets forslag
Moltekartloven inneholder et absolutt forbud mot plukking av molter før
bærene er modne. I følge loven er bærene modne når de kan plukkes uten at
hamsen følger med. Både overtredelse av forbudet og medvirkning kan
straffes med bøter. Offentlig påtale krever allmenne hensyn. Det enkelte
fylkesting kan bestemme at loven ikke skal gjelde der i fylket eller i
deler av det.
Et viktig spørsmål som må vurderes er hvor velbegrunnet et slikt forbud er.
I den forbindelse vil det være av betydning om plukking av moltekart er
skadelig for planten. Det har tidligere blitt hevdet at plantenes evne til
bærproduksjon ved plukking av kart skades for en årrekke. Etter det en
kjenner til, er dette ikke riktig. Plukking av moltekart kan medføre at
stilken som bærene sitter på rives av ved basis, noe som igjen kan føre til
at neste års avling skades eller ødelegges. Den eneste faren ved plukking
av moltekart er etter dette at enkeltplanter kan miste neste års avling.
Dette synes marginalt med tanke på å opprettholde et forbud med
straffesanksjoner.
På grunn av den straffbare handlingens karakter er forbudet svært vanskelig
å håndheve. Det er vanskelig å begrunne opprettholdelsen av en
straffebestemmelse der muligheten for håndhevelse er så vidt liten. I
tillegg til vanskelighetene ved selve håndhevelsen, kommer det forhold at
politiet har en stor mengde arbeidsoppgaver som må gis større prioritet.
Som følge av at plukking av moltekart kan medføre at neste års avling
reduseres, er plukking av moltekart - av hensyn til en forsvarlig
ressursutnyttelse - ikke ønskelig selv om forholdet ikke er graverende nok
til å berettige en straffereaksjon. Forbudet kan sies å ha en preventiv
virkning alene ved sin eksistens uavhengig av muligheten for håndhevelse
fra politiets side. Opphevelse av loven kan derved ha en uheldig
signaleffekt ved at det innebærer en «legalisering» av plukking av
moltekart. Denne negative effekten av en opphevelse kan imidlertid søkes
redusert ved tilstrekkelig informasjonsvirksomhet.
Det foreligger ikke data om hvorvidt straffebestemmelsen i loven er
benyttet, og eventuelt hvor mange ganger. Ut fra departementets erfaring
har det imidlertid ikke vært brukt store ressurser i de enkelte
politidistrikt på håndhevelse av moltekartloven, slik at den rent faktiske
administrative og økonomiske betydningen en opphevelse av loven vil få,
trolig vil være ubetydelig.
Departementene foreslo på denne bakgrunn i høringsnotatet at lov 6. mai
1970 nr. 25 om forbud mot plukking av moltekart oppheves.
4.4.4.2 Høringsinstansenes syn
Det er bare høringsuttalelsene fra Sametinget og Kommunal- og
regionaldepartementet som berører forslaget om opphevelse av lov om forbud
mot plukking av moltekart. Begge uttalelsene går i mot en opphevelse av
loven.
Sametinget uttaler følgende:
Helsedepartementet foreslår å oppheve multekartloven. Sametinget er
ikke enig i at den skal oppheves. Loven har en preventiv virkning ved sin
eksistens selv om politiet ikke har håndhevet den i alle områder. Flere
forhold tilsier at forbudet mot plukking av kart ikke skal oppheves. Ved
plukking av kart så vil det skade neste års avling. Skadene vil øke
proporsjonalt med økning i omfanget av plukking av kart. Det er en samisk
tradisjon å vente til moltebæra er modne og høste ressursen først da. En
opphevelse av loven vil legalisere plukking av moltekart. I og med at det
ikke er samisk tradisjon å plukke moltekart så vil det kunne føre til at
andre begynner molteplukkingen tidligere. Det vil da gå på bekostning av
den samiske befolkningen. En slik institusjonell frarøvelse av ressurser og
samiske rettigheter vil bryte med nasjonale samepolitiske målsettinger og
folkerettslige og internrettslige prinsipper som Norge er bundet av.
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler bl.a. følgende:
Loven tar i første rekke sikte på å hindre skadeverk i naturen. Utenom
Finnmark og Troms (jfr. straffelovens § 400) er det dessuten få muligheter
for å frede multer på egen grunn. Bakgrunnen for loven er etter vår
erfaring forhold som at plukking av multebærkart i tidligere perioder har
skjedd på en måte som har ødelagt multeplanter, bl.a. ved bruk av
ljå.[...]
Høsting av multebær er en vesentlig del av det økonomiske
livsgrunnlaget i mange samiske lokalsamfunn, og det er sterke samiske
sedvaner knyttet til denne høstingen. Loven kan således også ses som en
stadfestelse av samiske tradisjon og sedvane i lovs form.
4.4.4.3 Helsedepartementets vurderinger
Høringsuttalelsene viser til den skade som kan skje på avlingene dersom
karten plukkes. Etter det departementet kjenner til kan plukking av
moltekart skade neste års avling dersom stilken som bærene sitter på rives
av. Dette vil gjelde for enkeltplanter og ikke for hele avlingen. At
enkeltplanter skades kan imidlertid ikke være tilstrekkelig grunn for å
opprettholde et straffesanksjonert forbud mot slik plukking.
Kommunal- og regionaldepartementet påpeker at noe av bakgrunnen for at
loven opprinnelig ble innført var at det forelå tilfeller der plukking av
moltekart skjedde ved bruk av ljå. Dette er en type skadeverk på naturen
som reguleres av mer generelle bestemmelser om ferdsel i naturen, som
f.eks. straffebestemmelsen i friluftsloven, og det er departementets
oppfatning at det ikke er behov for en egen bestemmelse for moltekart.
Straffeloven § 400 regulerer allemannsretten i forhold til plukking av
ville bær etc. som sier at ville bær, sopp eller blomster kan plukkes og
medtas, samtidig som røtter av ville urter straffritt kan opptas og medtas.
Dette gjelder imidlertid ikke for multer på «multebærland» i de tre
nordligste fylker.
Uttalelsene om at en opphevelse av loven innebærer en «legalisering» av
plukking av moltekart og at loven har en preventiv virkning ved sin
eksistens, kan departementet slutte seg til. Departementet mener imidlertid
at en slik mulig negativ effekt av en opphevelse kan søkes redusert ved
bruk av andre tiltak, som f.eks. informasjonsvirksomhet.
Departementet har forståelse for Sametinget og Kommunal- og
regionaldepartementet syn, hvor det henvises videre til samisk kultur og
tradisjon som et argument for å opprettholde loven om forbud mot plukking
av moltekart. Departementet er imidlertid av den oppfatning at hensynene
bak forslaget til opphevelse av loven er sterke, og finner etter en samlet
vurdering at loven bør oppheves.