Knut Wiggen har gjennom et langt liv vært brennende opptatt av å finne fram til hvordan musikk og teknologi kan nærme seg hverandre i dagens samfunn. Hans radikale ideer om dette kom tydelig til uttrykk gjennom hans arbeid i Sverige ved Fylkingen, Sveriges Radio og Elektromusikkstudioet EMS, og han bidro til at Stockholm ble et knutepunkt for ny og radikal kunst og musikk i Europa på 1960- og 70 tallet.

Han er noe så sjeldent som en pioner innen elektronisk musikk. Dette til tross for hans klassiske musikkstudier : pianostudier hos Gottfrid Boon, Hans Leygraf og Robert Riefling, komposisjonsstudier hos Karl-Birger Blomdahl  samt litt musikkhistorie ved Uppsala Universitet. I Paris og Darmstadt.

På begynnelsen av 1950-tallet, kom Knut Wiggen i kontakt med Musique Concréte, den elektroniske musikken og komponister som Pierre Schaeffer, Yannis Xenakis, Bruno Moderna, Luigi Nono og Karlheinz Stockhausen. Inspirert av disse komponistene kom han tilbake til Stockholm hvor han som formann i Fylkingen fornyet foreningens mål og kunstneriske aktiviteter. Lokalene ble flyttet til Moderna Museet, han ledet en konsertserie på 100 konserter, planla og gjennomførte festivalen Visioner av nuet (1966) samt UNESCOs internasjonale ekspertmøte Music and Technology (1970).

I sin tid på Fylkingen tok Wiggen også initiativet til å organisere en turnèvirksomhet med ny musikk mellom Norge, Danmark og Sverige som skulle øke kjennskapen til komponistene og bidra til at musikerne fikk betalt ved radiofremførelser.

Knut Wiggen grunnla Sveriges første studio for elektronisk musikk i Arbetarnas Bildningsförbunds regi i årene 1960 – 1964. I 1963 utviklet han Sveriges første elektroniske instrument, Musikmaskin. I 1964 begynte han å planlegge, bygge og lede et avansert elektronisk musikkstudio, og dels et nytt komposisjonsprogram som skapte mulighet for å arbeide med et nytt rombegrep, det simulerte variable rommet. MusicBox (1971) ble komposisjonsprogrammet kalt. Det liknet det som med tiden fikk navnet DTS 5.1. MusicBox som datateknisk likner de tidligere simuleringsspråkene Simula og Smalltalk og var verdens første objektorienterte simuleringsspråk av hybrid type. Med dette menes at programmet styrte så vel den digitale apparaturen som den kvadrofoniske lyden med hjelp av prosesstyringsteknikk.

Knut Wiggen fortalte om EMS på musikkens 20-års jubileum i Paris i 1968, og Pierre Schaeffer var imponert og mente konseptet var unikt i hele verden. Lederen for Sveriges radio døde, og etterfølgeren viste seg å være mindre interessert i det EMS-prosjektet som han ledet. Sammen med en gruppe komponister ble det i 1976 tvunget frem en nedleggelse av den fremtidsrettede delen av studio.

Knut Wiggen fikk kun anledning til å komponere 5 stykker med MusicBox ved EMS: Sommarmorgon (1972), Etyd (1972), Resa (1972, ISCM 1976), Masse (1974) og EMS för seg själv (1975). Av tidligere komposisjoner kan nevnes Komposisjon for solofløyte (19569), Kvartett for piano, fiolin, klarinett og fagott (1955, ISCM 1956), instumentalteaterstykker og Sverige første happening. Han fremførte internasjonalt og nasjonalt, blant annet på ISCM World Music Days i 1956 og 1976 (Boston), ved åpningen av Oslo konserthus (1977), på Ultimafestivalen (2003, 2004), i Berlin og ved Festspillene i Bergen (2009).

Blant Knut Wiggens utgivelser finnes Att spela piano (1966), Kunsten å spille piano (1969), De två musikkulturerna (1971), Den strukturerende verden (1991) og Musikkens psykiske fundament (2004).

Knut Wiggen er tildelt livslang kunstnerlønn fra Sverige for innsatsen i musikklivet der. I 2003 ble ”Studio Wiggen” etablert ved NOTAM – Nettverk for teknikk, Akustikk og Musikk i Oslo. I 2009 ble hans musikk profilert ved Festspillene i Bergen og Norsk teknisk museum åpnet en permanent utstilling – Musikkmaskiner – hvor Knut Wiggens innsats ved EMS i Stockholm har fått en fremtredende plass. Den 3. november 2009 ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk komponistforening.

Knut Wiggen er i dag 82 år gammel, og han er fremdeles i fullt arbeid med å skrive og komponere. Han har gjort seg opp tanker om den nye digitale teknologiens krav på dagens samfunn og de forvandlinger som kommer i kjølevannet av disse kravene. Musikklivet er kommet i en krise og han har kartlagt hva som har skjedd og hva som må gjøres for å kunne følge med i kulturforandringen. Hans ideer gir plass for mye musikk og han er i gang med eksperimentell komponering ved hjelp av sitt program MusicBox.

Forslagstiller viser til Norsk Komponistforenings begrunnelse for Knut Wiggens utnevnelse som æresmedlem: ”NKFs styre går enstemmig inn for at komponisten og organisatoren Knut Wiggen tildeles æresmedlemskap i NKF for sitt originale bidrag til den norske komposisjonsmusikken og den elektroakustiske musikken i særdeleshet. Han har i dette arbeidet også satt spor på den internasjonale area og tilhører en liten gruppe av markante nordiske profiler i etterkrigens internasjonale musikkliv.” Knut Wiggen, som har betydd mye for det norske musikklivet, så vel som for musikklivet i Norden og internasjonalt, har i dag fått overrakt H.M. Kongens fortjenstmedaljei  sølv for sin innsats.