1. januar 2009 trådte et nytt kapittel
4 A i pasientrettighetsloven i kraft. Det omhandler helsetjenester til
personer uten samtykkekompetanse.
Personer som mangler samtykkekompetanse er ikke i stand til å
vurdere sin egen situasjon. De vil dermed ikke være i stand til å vurdere
rekkevidden av å motsette seg helsehjelp. Dette kan føre til at det
oppstår vesentlig helseskade. Frem til det nye regelverket trådte i kraft
hadde det bare vært mulig å yte helsehjelp til denne gruppen når det var
behov for øyeblikkelig hjelp.
Regelverket gjelder helsehjelp til personer med demens,
utviklingshemming og fysiske og psykiske forstyrrelser. Det gjelder i
utgangspunktet all helsehjelp, også pleie og omsorg. Det gjelder likevel
ikke for undersøkelse og behandling av psykiske lidelser, her gjelder
fortsatt psykisk helsevernloven. Videre gjelder reglene både i og utenfor
institusjon i spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og i
kommunehelsetjenesten. De skal dermed anvendes av store grupper
helsepersonell.
Regelverket har som formål å styrke rettssikkerheten. Et annet
formål med regelverket er å forebygge og begrense bruken av tvang. Det er
derfor strenge vilkår for å yte helsehjelp etter det nye regelverket. Den
klare hovedregelen er at frivillige tiltak skal være prøvd før det gis
helsehjelp med tvang. Adgangen til å yte helsehjelp som pasienten
motsetter seg, er ikke ment å skulle løse ressurs- og bemanningsbehov i
helsetjenesten. Dersom man skal iverksette helsehjelp ved bruk av tvang,
stilles strenge krav til vurderinger og saksbehandling. Å yte helsehjelp
som en pasient motsetter seg, er et inngrep i pasientens
selvbestemmelsesrett. Regelverket gir helsetjenesten faglige og etiske
utfordringer i forhold til det å tilrettelegge helsehjelpen slik at
respekten for den enkelte pasients integritet og verdighet
ivaretas.
Ettersom regelverket stiller strenge krav til vurderinger og
saksbehandling og skal anvendes av store grupper helsepersonell, har det
vært gjennomført omfattende informasjons- og opplæringstiltak rettet mot
helsetjenesten. Målet med opplæringen har vært at alt helsepersonell som
yter helsehjelp, og andre berørte i helsetjenestene, skal ha blitt kjent
med det nye regelverket, mens særlig berørt personell skal ha mottatt en
grundigere opplæring.
Regelverket innebærer at helsepersonell som fatter vedtak om å yte
helsehjelp ved bruk av tvang etter det nye regelverket skal sende kopi av
alle vedtak til helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet i fylket skal
gjennomgå og kontrollere alle innsendte vedtak, og om nødvendig overprøve
dem av eget tiltak. For vedtak som varer utover 3 måneder skal
helsetilsynet i fylket av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov
for helsehjelpen når det har gått mer enn 3 måneder. I tillegg vil
vedtakene kunne påklages til helsetilsynet i fylket av pasienten selv
eller pasientens nærmeste pårørende innen 3 uker fra vedkommende fikk,
eller burde fått, kjennskap til vedtaket. Helsetilsynet i fylkene vil ved
sin overprøving og klagesaksbehandling bidra til en lik og forsvarlig
behandling av denne pasientgruppen.
(30.03.2009)