Kantvegetasjonen fangar og opp næringssalt og overflateavrenning, og
motverkar såleis ureining gjennom auka algevekst og begroing. Kraftige
tre- og planterøter hindrar erosjon og verkar dempenade ved flaum.
Viktig kantvegetasjon langs Forsandånå. Foto: Per Terje Haaland
Vern i Vassresursslova
Kantvegetasjonen langs vassdrag fått eit spesielt vern gjennom
vassressurslova frå 2001. Det blir her slått fast at det langs vatn og
vassdrag skal takast vare på ei sone med naturlig vegetasjon. Dette
kravet er ikkje til hinder for tynning eller skjøtsel av skog. Det er
også lov å fjerne vegetasjon for å få tilkomst elva eller vatnet, for
eksempel til brygge, båthus eller fiskeplass. Men kantsona skal likevel
vere så stor at den kan vere ein levestad for planter, dyr og fuglar.
Laks og aure er også svært avhengige av å ete insekt som lever i
vegetasjonen ved elva. For sterk solinnståling til elver og småbekker kan
også føre til uønska algevekst i vassdrag som har for høgt
næringsinnhald.
Dersom ein er i tvil om kravet til bevaring av kantsonene blir oppfylt,
kan ein kreve at kommunen slår fast kor brei kantsona i området skal
vere. Men det er bare vassdrags-styresmakta (i dette tilfellet
Fylkesmannen) som kan dispensere frå kravet om bevaring av
kantvegetasjonen.
Langs verna vassdrag kan NVE også kreve at kantsone med
naturlig vegetasjon skal etablerast på ny. Ved inntekstap som følge av
dette - for eksempel ved etablering av naturlig vegetasjon på dyrka mark
- har grunneigar krav på erstatning.
Fylkesmannen i Vest-Agder har utarbeidd ein brosjyre om kantsona langs
vatn og vassdrag, og korleis denne skal takast vare på. Omtale av
brosjyren og lenke til elektronisk versjon finn du under. Du kan også få
tilsendt brosjyren i papirversjon ved å vende deg til Fylkesmannen i
Vest-Agder.
(17.06.2008 Oppdatert: 18.06.2008)